På gateplan i Oslo og San Francisco med Holtekilen

På gateplan i Oslo og San Francisco med Holtekilen

Du lærer om, og får innsikt i sosiale utfordringer knyttet til rus og fattigdom og delta i praktisk arbeid for samfunnets utstøtte, både i Oslo og i San Francisco. Bli med Holtekilen folkehøgskole  på gateplan!

Organisering: to samlinger på Holtekilen Folkehøgskole (16. – 18. januar og 10. – 12. april) og studietur til San Francisco 10. til 20. mars 2015.
Pris: hver helgesamling koster 850,- (kost og losji), reisen til San Francisco koster 14 500,- og inkluderer reise, losji med frokost og noen middager.
 
Påmelding: Snarest, og senest torsdag 8. januar til holtekilen@holtekilen.no. Ved påmelding faktureres et depositum på kr. 5 000,-.
Kurset ”På gateplan i Oslo og San Francisco” bygger på Holtekilen Folkehøgskoles mangeårige linjetilbud Sosiologi på gateplan og gir innsikt og erfaring i arbeid med rus- og fattigdomsproblematikk.
Med utgangspunkt i dagens virkelighet og egne erfaringer og fordommer forsøker vi å forstå mer av hva som ligger bak nøden vi ser på gaten og den sosiale utstøtingen folk som lever med rusproblemer møter daglig. Hva innebærer det å stå utenfor det gode selskap og hvordan møter vi de menneskene blant oss som kanskje virker skremmende?
Sentralt i kurset står studiereisen til San Francisco, USA. Vi bor i Tenderloindistriktet, der den synlige nøden er størst, og vi kommer tett på de sosiale utfordringene. Her får vi virkelig utfordret våre tanker og meninger om de som lever litt annerledes liv.
I programmet inngår blant annet besøk på rehabiliteringsinstitusjonen Delancey Street Foundation, drevet av de som selv er i behandling under mottoet ”Each one teach one”, besøk i rettstjenestesten «Drug Court», der man kan dømmes til behandling heller enn straff, hos selvhjelpssenteret Bay Area Young Positives for ungdom og ikke minst arbeid i «Mo’s Kitchen», drevet av Glide Memorial Church.
Glide er en metodistkirke som virkelig har tatt på alvor at kirken har et sosialt ansvar. Menigheten driver utstrakt hjelpearbeid innen skadereduksjon, helse, hjelp med bolig, ulike former for terapi og selvhjelpsgrupper og matservering til fattige og hjemløse, som vi skal delta i.
Du får sjansen til å oppleve ting du som vanlig turist ikke får ta del i, men det blir også tid til å oppleve byen på egen hånd.
For mer informasjon ta kontakt med Holtekilen Folkehøgskole v/Niels Fredrik Skarre. Tlf: 67518040. Mob: 95243534. E-post:niels.fredrik@holtekilen.no.
Share

Flere NyheterKommentarer av

– Vi som er kristne må se vårt ansvar i å engasjere oss

– Vi som er kristne må se vårt ansvar i å engasjere oss

Det har Olaug Bollestad gjort hele livet. Siden i fjor høst som en av landets fremste folkevalgte. Oppgaven er å lage gode rammer for enkeltmennesker.

Av Roger Dahl

–For meg er dette en oppgave i Guds rike, sier Olaug Bollestad, om vervet som Stortingsrepresentant, og hun forklarer:

– En gang hadde jeg oppgavene mine i menigheten. Nå er det her på Stortinget. Slik tenkte jeg når jeg gikk inn i fylkes- og lokalpolitikken også. Forskjellen er bare at nå er det i rikspolitikken jeg er engasjert.

– Målet mitt har alltid vært at vi skal lage gode rammer for enkeltmennesker. Det var målet i menigheten. Det var målet som Ordfører og det målet mitt nå.

Må møte menneskene
Mitt i budsjettforhandlingene på Stortinget har Olaug Bollestad funnet tid til et intervju med magasinet Baptist.no.

– Får du til det du ønsker, eller stenger systemet for mulighetene?

– Ja, det er jo et firkantet system her. Men samtidig kan jeg legge rammene selv, sier Bollestad og understreker at det ikke går en dag uten et møte med enkeltpersoner for henne.

– Jeg må finne min vei for å bidra inn. Jeg har over 100 e-poster hver dag. Mange av dem er personlige, så jeg får innblikk i hvordan systemet virker inn i folks hverdag, får innblikk i nye landsmenns liv, også de som ikke får være her. Ser hvordan de som har konvertert til kristen tro ikke blir trodd. Og jeg kjenner jeg må gå en vei med systemet, for det kan ikke være sånn.

Menneskeverd
– Hva brenner mest da?

– For meg er ordet menneskeverd det som gjør at jeg er med i politikken. Og da tenker jeg på det kristne menneskeverdet. Vi er unike og verdifulle fra starten i mors liv til vi dør, sier Olaug Bollestad og understreker:

– Det betyr noe for meg fordi vi har et system som vil dra fram det perfekte. Jeg må spørre meg hva som er perfekt? Det er ikke det at noen sitter i rullestol eller ikke, ser eller ikke ser. Men det at menneskene er skapt i Gud bilde.

– Derfor har ikke jeg rett til å ta fra noen rett til liv.

Olaug Bollestad sitter i helse og omsorgskomiteen. En komité der en må forholde seg til spørsmålene omkring abort, for eksempel at det stadig settes nye grenser for hva som er aksepterte årsaker til abort, hvilke tilstander som er uforening med liv.

– Så ser vi foreldre som trosser systemet og bærer fram barna, som noen ganger lever i mange år.

– I andre enden setter en grenser på grunn av helsa. Skal en leve lenger, og skal en selv avgjøre når livet avsluttes.

Må tørre
– Du utfordrer kanskje kristenfolket litt og, jeg tenker på saken om gratis prevensjon til unge?

– Noen kristne har gitt meg kritiske kommentarer i etterkant, spurt om jeg ville legitimere sex før ekteskap eller… For meg er det viktige at det gjennomføres 15.000 abortene. Det er 15.000 liv det. Og det er alt for mye. Men ingen vil legge inn noen penger for å hindre det.

– Jeg tenker at jeg og Kristelig folkeparti må være med å legge til rette for en politikk som favner alle. Derfor ble det med gratis prevensjon et av mange forslag for å redusere aborttallene, for uansett hav jeg mener ligger folk med hverandre, og det blir det barn av.

– En annen del av dette er muligheten for bedre stønad til enslige mødre, sier stortingsrepresentant Olaug og ser rett på meg:

– Da må jeg tåle å stå litt i konflikt mellom det som er teologi og det som er et samfunn med noen verdier i. For meg ble det å sette to bud mot hverandre. Sex utenom ekteskap og å ta liv. Da tåler jeg heller å få litt kjeft av noen

”For jeg var sulten …”
– Jeg synes det norske demokratiet er flott. For vi er jo vanlige folk som velges. Hvis en ikke er fornøyd med oss som er folkevalgt så skiftes vi bare ut.

– Men vi må passe på å ivareta demokratiet, understreker stortingsrepresentanten.

– Vi som er kristne må se vårt ansvar i å engasjere oss i dette. Blant annet utfordres jeg av Matteusteksten « For jeg var sulten, og dere ga meg mat;… ». (Matt 25,31 fl. red. anmerkning)

– Det er vårt samfunnsansvar. Det er dette vi snakker om. Vi som forvalter en rikdom, både materielt og i demokratiet. Vi klarer ikke å ta var på det uten å hegne om det, understreker Olaug Bollestad.

– Lykkes du da?

– Det er alltid noen som vil holde deg nede, men jeg føler jeg har en rik jobb, jeg har stort ansvar fordi jeg er vist mye tillit. Tenker av og til på hvordan det hadde vært viss min stol stod tom. Samtidig, ingen er uunnværlig. Men jeg kjenner jeg har en oppgave, at får være med å bidra og sette fokus. I Stortinget, i media.

Nærhet
– Jeg liker å være nær folk. Jeg er ikke redd for å gå inn i sorg eller vanskelige ting. Det har vært jobben min. Og jeg vil gjerne være en politiker som kjenner det vanlige livet. Alle har vi et hverdagsliv. Trenger ikke gjøre det verre enn det.

– Delt glede er dobbelt glede. Delt sorg er halv sorg.

– Så tenker jeg at de verdiene tar jeg med i hverdagen her på Stortinget. Stortingspresten her er litt som sykehuspresten på sykehuset. Han går i miljøet. En kan be om samtaler. Jeg er opptatt av å ha en samtalepartner. Det er viktig. Ofte gjør vi det så alvorlig. Det hadde blitt et rikere fellesskap om vi kunne delt mer. Ingen av oss er skapt for å klare oss helt sjelv.

Menigheten
Olaug Bollestad tilhører Ålgård Baptistmenighet. En menighet hun og mannen kom til etter at de valgte å bli døpt på bekjennelse av tro for noen år siden.

– For meg betyr menigheten mye. Jeg ser på den og gudstjenesten som en kraftstasjon for å få oppladning. De menneskelige faktorene med vennskap er viktige, men også det åndelige fellesskapet. Og jeg ser på menigheten som en god plass å være. Jeg pendler jo til Oslo, men prøver å få med meg søndag formiddag i menigheten, og fryder meg over familiene som kommer med små barn, og over større gutter og jenter som utfordrer oss på systemet.

– Så får jeg jo tale av og til da. Det utfordrer meg til å lese Bibelen og holde meg nær selv. Dessuten, å gjøre noe annet enn politikk er utrolig flott også, Sier Olaug Bollestad og understreker:

– Jeg var jo aktiv politiker da vi ble baptister. Noen advarte meg om det var lurt. Jeg ble litt overgitt over det. For det var viktig å gjøre dette sammen, og også å ta valget.

– Noen trodde jeg ville tape på dette som politiker. Men det var så viktig for meg og oss at det tenkte jeg ikke over. Så vi gjorde dette mens jeg var politiker. Viktig å understreke at det ikke var noen krangel eller splittelse å gå fra bedehuset. Har fortsatt gode venner der, og vi gikk ikke på grunn av misnøye.

Raus
– Hvordan var det å komme til Baptistsamfunnet da?

– Jeg opplever et raust kirkesamfunn, som er veldig flinke på nye landsmenn. Men jeg utfordrer oss på å vise hva vi står for også over for etnisk norske. Jeg utfordrer hver enkelt til å vise hva vi står for inn i lokalsamfunnet, i byggefeltet, i blokka. Fordi vi har et ansvar for å nå hver generasjon. Skal folk komme må de bli kjente med oss.

– Jeg opplevde stor respekt for mitt valg om å bli døpt på rådhuset. «Så tøft» å ta dette valget i voksen alder, var kommentaren.

– For oss var det aldri aktuelt å tenke at engasjementet hos baptistene kun handlet om Ålgård. Vi er ikke skrudd sammen slik vi. For oss var det og viktig å tenke engasjementet hele veien. Så er jeg jo opptatt av å snakke et språk som folk forstår. Det gjelder i politikken og ellers.

Inkluderende
– Jeg tenker blant annet på forkortelser. Som jeg jo har mast om på landsmøtene. Språk kan skape avstander, men må heller inkludere, fortsetter Olaug, som riktig har kommet i siget.

–La meg ta et eksempel fra Ålgård der det var annonsert ”Lørdagssamling hjemme hos Sylvi og Åge!” Vi trenger ikke denne type annonser. Vi må være bevist på at vi er inkluderende.
Det er jeg opptatt av.

– Dessuten tenker jo at vi har en mulighet til å gi et bilde av Baptistsamfunnet, av at vi er helt vanlige folk, som står for et kjempedemokratisk engasjement og som tror på likhet. Jo, jeg kjenner at det har vært godt.

– Har ikke vært vanskelig å bli kjent med baptistene heller, men Blink i Stavern, der vi bor på stedet, har gjort det enklere å bli kjent enn det var de første årene da vi var med på landsmøtene og sommerfestene, sier Olaug Bollestad og understreker:

– Det er forresten viktig for meg at det var Olaug som kom inn, ikke ordføreren eller stortingsrepresentanten. Og jeg er opptatt av at alle kan komme til meg. Hvis jeg kan være en brobygger ønsker jeg det.

Være noen flere til jul
– Hva med jul, blir det tid til feiring?

– Vi er opptatt av tradisjon og samtidig litt nytt. Alle barna får adventskalender av mor, selv om de har flyttet ut. De får ting de trenger da, og ler litt av det også. Det viktige er at de skal bli minnet om jula. Så kommer alle fire hjem fremdeles. Det er viktig.

Olaug forteller at de også er opptatt av å ha noen ekstra til jul.

– I år er det flere som kommer til oss. Vi kan jo ikke bare mene at vi skal ha plass, men vi må også gjøre noe. Det skal være rom i herberget hos oss. Hvis jeg vet om noen som sitter alene klarer jeg ikke det, sier Olaug Bollestad og fortsetter:

– Samtidig er jul familie på godt og vondt. Den skaper en sårhet i forhold til de du ikke har så god kontakt med. Også skiller oppleves sterke. Det opplevde jeg tydelig da mor var på det sykeste. Har rom for også å tenke at det er en grunn til at ikke alle reiser hjem. Påkjenningen ved det kan være stor.

Gamle tradisjoner
– Hjemme hos oss holder vi på gamle tradisjoner. Syr ruller, lager lefser. Det er flott å ta vare på noe gammelt. Samtidig som vi tar nye ting inn. For mange år siden hadde jeg barnegruppe i kjellerstua og ei mor/barn-gruppe. Da lagde vi alltid julepynt. Ser enda at julekrybber, engler m.m. far den tida henger framme til jul i nabolaget hjemme-

– Jeg tenker at det og alltid er mulighet til å gjøre noe for andre. For eksempel får ungene i nabohuset julesokker av ”tante Pose.”

– Det er veldig gøy når ungene kommer hjem, at de gleder seg over tingene og tradisjonene. Da de var tenåringer synets de julekrybba vår var stygg. Nå har de skaffet seg like selv.

Ta vare på menneskene
– Helt til sist, du er sykepleier, hva har det betydd for ditt engasjement?

– Ja, intensivsykepleier. Jeg har jobbet i intensivpost og på hjerteutredning, og har sett hvor viktig det er med nettverk. Det erfarte jeg også da mannen min Jan Frode var alvorlig syk. 75 prosent med samme type hjerneblødning dør, 20 prosent får varig men. Det gikk godt. I den tiden opplevde jeg at lokalsamfunnet brydde seg. Jeg hadde sett i akuttmottaket andre med samme sykdom, som ikke hadde nettverket rundt seg og hvilken kamp de måtte kjempe.

– Min erfaring som mor, ektefelle og sykepleier gjør at jeg engasjerer meg i å ta vare på mennesker. Husker så godt da jeg var ni og far fikk hjerteinfarkt. Han var sikkerheten i livet mitt.

 

Foto: Gunnhild Sørås/KrF

 

Share

Flere Fra bladet, NyheterKommentarer av

Historien om et orgel

Historien om et orgel

Orgelet fra det gamle Betania i Honningsvåg ble på uforklarlig vis berget da tyskerne brente Finnmark i 1944. Mange år senere kom det til rette ved en tilfeldighet. Nå er det på Gjenreisningsmuseet i Finnmark.

Av Hermod Bakkevoll

Betania i Honningsvåg ble innviet og tatt i bruk 5. mai 1921. Betania var bygget og skulle drives som kombinert fiskerhjem, sykestue og menighetslokale.

I forsamlingslokalet stod det ved innvielsen et orgel som var gitt av Baptistmenigheten i Tromsø. Orgelet var bygget på Jacob Knudsens piano og orgelfabrikk i Bergen 10 år tidligere. Dette snart 100 år gamle orgelet befinner seg i beste velgående, ikke på Betania,, men på gjenreisningsmuseet i Hammerfest. Men orgelet har vært ute på ”en forunderlig reise” i lange perioder av dette hundreåret.

Til Torsken
Før vi går videre til historien om selve orgelet, skal vi si litt om Erling Johannessen, organist på Betania fra ca 1930 til 1966. Erling Johannessen var født i Bergsfjord i Loppa kommune i 1912. Han hadde lært å spille orgel da han gikk på skolen i Bergsfjord. Rundt 1930 kom Erling til Honningsvåg. Her ble han med i ungdomsflokken på Betania og han fant sin plass ved orgelet. Som vi vet ble Betania, i likhet med all annen bebyggelse i Honningsvåg brent av tyskerne i november 1944.

I 1953 arbeidet Erling med salg av forsikringer over store deler av Troms og Finnmark. På en av sine salgsreiser kom han inn i et hus i Torsken kommune, på Senja i Troms. Der finner han orgelet fra Betania. Han undrer seg naturlig nok på sammenhengen i dette, men sier ingen ting til de som bor i huset. Etter at besøket er avsluttet, tar han imidlertid kontakt med Lensmannen i Torsken, og forklarer det som har hendt. Selv om han ikke har noen forklaring på hvordan orgelet han trodde var brent høsten 1944, er havnet i dette huset på Senja, kan han dokumentere at orgelet tilhører Baptistene i Honningsvåg.

Det nye Betania var ikke bygd da. Det stod ferdig først i 1956. Orgelet ble derfor plassert i Erling Johannessens hjem. Her ble det også stående etter at det nye Betania ble tatt i bruk, fordi de da kjøpte et større orgel til bruk der.

Hva hadde så skjedd med orgelet, denne novemberdagen i 1944? Dette spørsmålet hadde jeg til tross for en del leting på Senja, blant annet i samarbeid med lokale kontakter, ikke klart å finne svar på. En historieinteressert mann i Harstad Baptistmenighet, Ralf Selvik, fattet imidlertid på våren i 2006 interesse for saken. Han har gjort et stort arbeid i Torsken for å finne ut av dette, og har lyktes. Ralf har skrevet om sitt arbeid, og resultatet av det. Vi lar han selv fortelle:

”Hva skjedde egentlig fra høsten 1944 til 1953 da Erling Johannessen kom inn i dette hjemmet i Gryllefjord og fant orgelet igjen. Jeg tilbød Hermod Bakkevoll hjelp til dette arbeidet og satte i gang.

Det første jeg tenkte på siden Erling kontaktet Lensmannen i Torsken, var om det kanskje fantes en dagbok for dette lensmannskontoret. Jeg kontaktet Statsarkivet i Tromsø, men fikk svar tilbake at det ikke fantes dagbokføringer fra Torsken Lensmannskontor på denne tiden.

Da måtte jeg heller spørre folk på Senja eller noen der i fra. Den mest sannsynlige grunnen til at orgelet havnet på Senja, måtte være via evakueringen av befolkningen fra Finnmark denne høsten. Fiskere fra Senja var neppe på Finnmarka for å fiske denne tiden. Det var for risikabelt.

Og skulle jeg snakke med folk om dette måtte de være rundt 70 år for å huske noe fra den tiden.

For galt å brenne det
Jeg tok først kontakt med noen fra Senja som bodde i Harstad som fortalte at flere båter fra Senja var involvert i denne evakueringstrafikken. Dermed begynte jeg å undersøke først sør på Senja. Jeg fikk flere tips, men ingen hadde hørt om dette orgelet. Noen mente at var orgelet stjålet fra et privat hjem, så ville de selvsagt ikke laget så mye historie om det.

Til slutt fikk jeg tips om å spørre en tidligere ordfører i Torsken – Oddmund Tobiassen som bodde i Gryllefjord. Han er i dag 77 år. Jo da, han hadde hørt om et orgel som kom fra Finnmark høsten 1944 og som senere ble hentet.

Dermed var ”snøballen” begynt å rulle. Han som hadde tatt orgelet med seg var Joakim Rasmussen og bodde den gang i Gryllefjord. Han gikk i trafikk fra steder i Finnmark til Senja med evakuerte denne høsten.

Min informant i Gryllefjord husker at Joakim hadde sagt at det var for galt at orgelet skulle brennes så han tok det ut av Betania og fikk det om bord i båten uten noen problemer overfor tyskerne. Når det ble fred skulle orgelet sendes tilbake til Honningsvåg. Men det gikk altså 9 år.

Det fortelles at de også tok med seg ovner fra husene. Men de ble merket med navn på eieren og etter krigen fikk de ovnene tilbake. At orgelet ikke ble sendt tilbake skyldes nok at det ikke var privat og at ingen eiere meldte seg.

Orgelet ble altså stående i stua til Joakim frem til 1953. Hans kone Karen, som var fra Byåsen i Trondheim, kunne spille og brukte orgelet til stor glede for familien. De hadde to barn, og i dag er det bare Randi som lever. Hun bor i Gryllefjord. Henne har jeg besøkt og snakket med.”

På museum
Som nevnt ovenfor ble det gamle orgelet fra Betania overtatt til privat bruk av Erling Johannessen, Det har siden vært i familiens eie, og befant seg frem til sommeren 2006 hos Erling Johannessens sønn Kjell, for tiden bosatt på Eidsvoll. Kjell Johannessen har tatt initiativ for å få dokumentert historien om dette orgelet.

Kjell Johannessen syntes også dette er en så interessant del av gjenresningshistorien i Finnmark at han har forært orgelet til Gjenreisningsmuseet i Hammerfest. Orgelet fått en sentral plass i samlingen der. Dermed er også Baptisthistorien i Finnmark blitt en del av museets samlinger.

 

Share

Flere Fra bladet, NyheterKommentarer av

Over 160.000 kr til ebolabekjempelse

Over 160.000 kr til ebolabekjempelse

Pastor Philip Kamara er glad for støtten fra Norge. På bildet er han sammen noen dugnadsgruppa som var i landet høsten 2013, f.v. Dag Frode Vaagsnes, Maria Helgessen, Tanita Grimsland og Ada Vaagsnes

Av Roger Dahl

Etter at vi i slutten av september brakte videre en bønn om hjelp i kampen mot Ebola-viruset har vi fått inn snaut 162.000 kroner.

Vi har sørget for at våre venner i Tonko Limba har fått tilgang på de pengene som de trengte. Pastor Philip Kamara og hans medarbeidere har vært med å gjøre en stor forskjell i område. Vi har fått tilbakemeldinger som iser hvordan pengene er benyttet.

De forteller at dette arbeidet også har betydd en stor forskjell i anseelsen de forholdsvis nyplantede menighetene i Tonko Limba området.

Det er fremdeles stort hjelpebehov i Sierra Leone. Innsamlede midler, om ikke er benyttet i Tonko Limba, er i sin helhet benyttet til ebola-relatert arbeid eller i Sierra Leone. Midlene er distribuert via European baptist Mission og Baptist World Aid, og kommer godt med i kampen mot ebola.

Takk for dine bidrag.

 

Share

Flere Fra bladet, NyheterKommentarer av

Hjelper syriske flyktninger

Hjelper syriske flyktninger

Har opprettet skole for syriske barn. Baptistene i Libanon er med å legge forholdene til rette.

Baptistmenigheten i Zahle, ca 40 kilometer øst for Beirut i Libanon, driver i samarbeid med Lebanese Society for Education and Social Development (LSESD) som ledes av Nabil Costa, forskjellige programmer for de syriske flyktningene, som matutdeling, engelskklasser for voksne, skole for barn. Alle programmene kjøres med kjærlighet og omsorg, og med god administrasjon som verdsetter hver enkelt.

Bildet er fra en skole for syriske barn som kirken i Zahle har åpnet, slik at de kunne fortsette sin utdanning. Skolen følger læreplanene fra Syria, og gir barna mulighet til å fortsette sin utdanning uten stort gap.

Barna elsker sin skole, de synger, ler og ser lykkelig. Når skoleferien kommer de ikke ønsker å slutte fordi det er mye bedre å være på skolen enn å tilbringe dagene i dystre flyktningleire. Men barna s savner Syria. Hver av dem, uten unntak, ønsker å reise tilbake til Syria – dette er deres hjem, og de savner det. Når vil denne dagen kommer?

Les mer http://ebfgensec.blogspot.no/2014/11/compassion-that-makes-difference.html

Share

Flere Fra bladet, NyheterKommentarer av

Kan spare 100.000 kroner ved omlegging

Kan spare 100.000 kroner ved omlegging

Baptistsamfunnet ønsker å tilrettelegge for at magasinet Baptist.no skal gis ut også som eblad.

Av Roger Dahl

Vi ber derfor alle som ønsker å motta magasinet elektronisk via en link direkte til sin e-postadresse om å sende en melding til oss på post@baptist.no.

Om 1000 av abonnentene får bladet elektronisk sparer en 100.000 kroner. Det er 100.000 flere kroner til evangelisk arbeid i Norge og internasjonalt. Det er også mulig å nå lenger ut med magasinet vårt om det også er tilgjengelig som eblad

Da vi for noen år siden begynte å sende bladet ut til flere enn de tidligere abonnentene hadde vi et opplag på 3800. Det er nå redusert med 1000 eksemplarer, fordi det er vanskelig å få på plass nye adresser ved flytting, fordi gamle baptister dør, mens vi ikke får tilgang på navn og adresser til nye baptister.

Erkjennelsen av at vi uansett ikke får til fulldistribusjon med post, en dobling v portokostnaden i løpet av de tre siste årene og for lav gaveinngang i forhold til kostnadene, og erkjennelsen av at det digitale samfunnet er over oss for fullt, tvinger oss til å tenke oss om. Hovedstyret vedtok derfor i november å arbeide for den besparelsen en delvis overgagn til digitalt eblad vil gi. Samtidig vil vi understreke at alle som ønsker å få et papirblad, vil kunne få det.

Share

Flere Fra bladet, NyheterKommentarer av

Dåp og medlemsopptak

Dåp og medlemsopptak

Flere menigheter forteller om dåp, og vi bringer gjerne gode meldinger videre.

Av Roger Dahl

Søndag den 24. august var det dåp på Sommarøy. Emma Turpeinen ønsket å bli døpt. I forbindelse med det ble Emma, sammen med Charlotte Eidem Hansen, ønsket velkommen inn i menigheten. Charlotte lot seg døpe på påskeleiren på Rivermont 2014.

Fredag 17. oktober ble to ungdommer døpt i Baptistkirken Oppdal. Både Linda Eriksen og Martin Haugset har vært en del av ungdomsmiljøet en periode, og valgte denne fredagen å følge Kristus i dåpen.
– Dåpen ble foretatt i ungdomsmøtet, sier pastor Ulf Magne Løvdahl og fortsetter med å fortelle at hele menigheten var invitert. Han synes det var viktig at også de andre ungdommene kunne se og oppleve en bibelsk dåp. James P. Crockett fra Bible Baptist Chuch, Hendersonville, Tennessee, menigheten har besøk av et team derfra, deltok i dåpshandlingene.

Søndag 16. november feiret Hamar Baptistmenighet dåp. Arnold Sadiki hold et sterkt vitensbyrd om hvordan Gud kan forandre menneskers liv, og at han selv nå har valgt å bli døpt. Menigheten gleder seg over arbeidet som gjøres og at unge mennesker tar imot Jesus.

Bildetekst:
Charlotte Eidem Hansen og Emma Turpeinen ble bedt for og ønsket velkommen til Sommarøy baptistmenighet. Foto: Astrid Turpeinen

Share

Flere Fra bladet, NyheterKommentarer av

Åse Baptistmenighet, en historisk fremstilling

Åse Baptistmenighet, en historisk fremstilling

I forbindelse med markeringen av Åse baptistmenighets 100-årsjubileum i 2008 ble den historiske framstillingen Karstein Kristiansen samlet til menighetens 85-årsjubileum funnet fram og trykkes opp i dette heftet. Bildene som er trykket som illustrasjoner ble avfotografert av private album i forbindelse med menighetens 85 års jubileum.

Kristiansen viser at Åse Baptistmenighet er et resultat av vekkelsestidene på midten av 1800 tallet, som for Nord-Norges del begynte i Tromsø og Balsfjord i 1855. Et av resultatene var stiftelsen av frimenigheten på Åse i 1860. Blant medlemmene i denne menigheten var Johs. Ingebrigtsen, som var Johan Ingebrigtsens onkel. Johan Ingebrigtsen ble en sentral mann i Åse Baptistmenighet og hans etterkommere er med i menigheten i dag.

De fleste medlemmene i frimenigheten ble senere baptister og utgjorde en stor gruppe blant dem som i 1884 stiftet Andøens Baptistmenighet. I 1908 valgte baptistene på sørøya å etablere egen menighet, men det folk som har utgjort baptistene på Åse står i en 150-årig tradisjon, der en har vært med å bringe evangeliet om Jesus videre til mennesker.

Kristiansens historiske framstilling:

ase_historikk3

Johan Ingrebretsen var sentral i menigheten hele livet.

85 år er ingen lang periode historisk sett. Stiftelsen av Åse Baptistmenighet skjedde tross alt i vårt århundre selv om det fant sted i den andre enden enn hva vi i dag befinner oss i.

Frikirkelig framvekst
Den frikirkelige bevegelse på Andøya og i Troms kom som en modning av Haugiansk vekkelse og den senere såkalte Lammerske vekkelsen i første halvdel av forrige århundre.

Det første besøk på Andøya av predikanter utenom soknepresten var i sokneprest A. T. Deinbolls tid og måtte ha funnet sted en gang i årene 1837 til 41. En dag i adventen fikk presten se en båt lande nedenfor prestegården. Tre menn kom opp mot gården, og presten sa til sin kone at de lignet på haugianere, noe hun betvilte. Men presten hadde rett, de inn på kjøkkenet og ba om å få snakke med soknepresten, da de hadde hørt ham vel omtalt. De la ikke skjul på at de var forkynnere og presten a opp reiserute for dem og sendte dem hver sin veg i soknet. Det ble sagt at folk satte særdeles pris på den forkynnelsen de drev. De reiste fra Andøya på nyåret.

Vi vet at Hans Nilsen Hauge besøkte Balsfjord i begynnelsen av forrige århundre, og at han tok inn hos et ektepar som hette Gudbrand og Ingeborg Olsen som opprinnelig var fra Gudbrandsdalen og som bodde i Sørkjosen, og de var troende kristne mennesker. Noe nærmere hva som skjedde i forbindelse med Hauges besøk kjenner en lite til, men vi kan være ganske sikker på at hans ærende var å forkynne Guds ord til omvendelse og frelse.

I 1855 gikk det en omfattende vekkelse over Nord Norge fra Lofoten til Finmark. Det var jo nettopp i disse strøk av land et at de store sesongfiskeriene foregikk, og det er naturlig å tenke, seg til at fiskerne tok med seg hjem de inntrykk de hadde mottatt fra sine troende fiskervenner. Denne vekkelsen ble benevnt for ”den store vekkelsen”, ”den Lammerske vekkelsen” eller ”dissenterbevegelsen.”

I nyere tid har en vel blitt klar over at vekkelsen hadde lite å gjøre med Lammers i utgangspunktet, da. den i sin begynnelse kom før Lammers brøt med statskirken og stiftet sin frimenighet i Skien. At den ble kalt «dissenterbevegelsen» var en følge av at folk melte seg ut av statskirken og stiftet sine egne menigheter og således dissenterte fra det bestående. Fremdeles var det ikke spørsmål om troendes dåp, og de ”frie apostoliske kristelige menigheter” var da heller ikke opptatt av dåpsspørsmålet.

Selv om den Lammerske bevegelse hadde lite å gjøre med den store vekkelsen i sin opprinnelse, fikk den mye å si i alle de nystiftede frimenigheter omkring 1860 årene. Antagelig på grunn av sitt dåpssyn, eller kanskje heller i mangel av et sådan ble de fleste av frimenighetene stiftet omkring 1860 oppløst etter 1880,mest på grunn av at mange medlemmer gikk over til baptistmenigheten i Tromsø, som ble stiftet 22. november 1870.

ase_historikk2

Kvinneforeningen

Dette ble også den skjebne som ble tildelt ”Den frie apostoliske menighet i Dverberg” som hadde sitt sete på Åse. Den ble oppløst i 1882, mest på grunn av at mange av medlemmene sluttet seg til baptistmenigheten i Tromsø, og som senere ble overflyttet til Andøens Baptistmenighet på Andenes, som ble stiftet i 1884.

Kvinneforeningene og søndagsskolen
Samme år ble kvinneforeningene på Åse og Nordmela stiftet. Disse foreningene har vist seg å være de mest livskraftige av menighetens virkegrener. I 109 år har de drevet sin virksomhet uten avbrudd. Foruten å ha støttet samfunnets ytre og indre misjon har de med sine gaver reddet menighetens virksomhet økonomisk mang en gang.

Søndagsskolen ble stiftet i 1887 og kunne dermed for flere år siden ha feiret sine l00 år om det fremdeles hadde vært noen søndagsskole å feire. At denne del av menighetens virksomhet stanset opp hadde sikkert flere årsaker, men at det er et tap er uomtvistelig. Blant annet hadde søndagsskolen en oppdraende påvirkning med hensyn til møtekultur foruten at det barn lærer i tidlige år setter seg fast og er til hjelp ved veivalg senere i livet.

Vi har mange vitnesbyrd om det fra store kvinner og menn i historien. Fra at søndagsskolen var en stabil del av virksomhet i en hver baptistmenighet, ser det nå ut til at det er våre lutherske venner som har overtatt stafettpinnen og ser betydningen av denne arbeidsform for og innen en menighet.

Menighetsstiftelse
Åse Baptistmenighet ble stiftet den 27.september.1908. Det var kanskje en tilfeldighet at den samme dato i 1859 ble den første frimenighet stiftet på Ase. Den ble som tidligere sagt oppløst i.1882.

Menighetens første møteprotokoll forteller at det var samlet folk fra Nordmela, Åbergsjord, Å, Åse og Lovik i bedehuset på Åse for å stifte egen menighet på sørøya. Det ble også lagt fram den korrespondanse som hadde forgått mellom Andøens Baptistmenighet på Andenes og gruppen på sørøya, hvor det framgår at menigheten på Andenes ønsket lykke til.

Til ordstyrer ble valgt Pastor Overgaard og til sekretær. ble valgt pastor R. M. Halseth.. Møtet valgte videre R. M. Halset til menighetens første forstander, og følgende personer ble valgt til menighetsråd: Jørgen Jensen og Enok Jensen f ra Åse. Nils Knutsen fra Lovik. Even Olsen og Anton Pedersen fra Nordmela. Til sekretær ble valgt Alfred Lyngra og til. kasserer ble valgt Johan Ingebrigtsen.

ase_historikk4

Bedehuset på Sjånesset

Møteprotokollen røper heller en liten aktivitet i årene som fulgte. Dette kan skyldes at forstander Halseth også fungerte som reisesekretær i distriktet, og som sådan var mye fraværende, en annen ting var at en kanskje ikke var så nøye med å protokollere hendelser og menighetsvedtak. Dette ordnet seg etter hvert.

Ungdomsarbeidet
Så tidlig som i 1911 ble det drevet organisert ungdomsarbeid i menigheten. I første del av 20 årene ble det også nedlagt en god del arbeid som rettet seg mot unge mennesker, blant annet var det jevnlig noen som spilte og sang. I 1934 ble det stiftet ny ungdomsforening med Emily Kristoffersen (Torsteinsen) som leder. Dette resulterte i at mellom ti og tjue unge ble døpt og tillagt menigheten, foruten mange eldre folk. Denne ungdomsforeningen ble drevet jevnt og trutt gjennom 40og 50 årene. Senere ble det mere sporadisk fram til den nye kirka ble reist, og lokalitetene lå bedre til rette for den slags arbeid. I 70 årene, da Ola Liland var pastor, ble ungdomsarbeidet høgt prioritert, og det ble gjennom flere, år drevet med egen lønnet ungdomspastor som ble lønnet av ungdomskassen med tilskudd fra menigheten, bokkiosken og andre muligheter som ble utnyttet. De senere år har arbeidet vært stabilt med jevnlig aktivitet fra høst til vår.

Bedehuset på Sjånesset
For at en frikirkelig menighet omkring hundreårsskiftet skulle kunne utvikle seg var det helt nødvendig at den hadde et sted å samles. Dette var det våre forfedre tok konsekvensen av, og i sin økonomiske elendighet fikk oppført et bedehus som ble plassert kloss ved den gamle bygdevegen nede på Sjåneset. Vi har i dag lite kunnskaper om opptakten til dette, eller til hvordan dette ble finansiert, for noe har det til tross kostet å bygge huset.

Det vi vet var at Benjamin Ingebrigtsen var en drivende kraft i dette foretaket, som han sammen med den unge kvinneforeningen klarte å. gjennomføre. Imidlertid ble huset reist og innvidd i 1893. Vi vet ikke hvilken dato dette skjedde, men tror det måtte være på høsten, og vi vet at legpredikant J. E. Jensen fra Bjarkøy og pastor A. J. Aanes, som nyss var kommet tilbake fra USA hvor han hadde gått på pastorskole, var de som foresto innvielsen. Dette var jo 15 år før menigheten ble stiftet.

Bedehuset på Sjåneset fra 1893 dekket gjennom 30 år behovet for et Gudshus i bygda, men på grunn av minimalt vedlikehold eldet det fort. Men at behovet for noe nytte melte seg allerede omkring 1920 berodde i vesentlig grad på beliggenheten. Den nye riksvegen kom jo de første årene av 1900,og folk flest tok til å flytte fra den gamle bygdevegen nede ved sjøen. Området oppe ved den nye riksvegen ble mere attraktivt, og det ble vanskeligere å samle folk nede på Sjåneset.

Betel
I 1919 og 20 ble tanken om flytting opp til den nye vegen tatt på alvor, og Johan Ingebrigtsen lovte å gi ny tomt på betingelse av at det ble reist grunnmur før det gamle huset ble revet. Johan var nok oppmerksom på at der krefter innen menigheten som syntes det snart ble godt nok, og at det kunne klare seg med pilarer slik det var der huset stod inntil nå. Kristoffer Waltinsen sa til meg langt senere at det var Johan å takke for at Betel ble så bra som det ble.

ase_historikk5

Fra den siste samlingen i Betel før bedehuset ble revet

Men det var ikke bare gode utsikter. På menighetsmøtet 12.sept.1920 ble det fremmet forslag om at menigheten skulle oppløses og slutte seg til menigheten på Andenes igjen. Dette fikk våre venner fra Lovik forhindret. På samme møte ble Albert Olsen valgt til menighetens forstander etter Torstein Ingebrigtsen som hadde fungert utenom sin egen periode f ra 1913 til 16, men også i de fire arene Erling Sellevold formelt hadde stått som forstander 1916-20.

Etter mange om og men ble det satt i gang riving av bedehuset tredje påskedag, 22. april1924,og gjenoppbyggingen tak til i løpet av sommeren, etter at det ble bestemt at huset skulle forlenges 11 fot og forhøyes to fot.

Før året var omme var bygget kommet under tak. Etter møteprotokollen ser det ut til at det ble holdt menighetsmøte i bygget 20.september 1925. Mens at det gamle huset ble benevnt som bedehuset ser det ut til at det nye ble kalt forsamlingshuset som senere ble benevnt som samlingshuset. Senere ble. det vanlig å kalle det med sitt rette navn Betel.

Betel ble innvidd 22.august 1926 under ungdomsstevne som ble holdt denne weekend. Mange av oss husker denne begivenheten. Det var bare en enkel gråsteinsmur under huset og ingen kjeller eller underetasje. Første etasje bestod av selve møtesalen som var like stor som hele det gamle huset, med tillegg av forlengelsen som var inngang og kjøkken.

ase_historikk6

Dugndsgjengen er godt i gang med riving

Senere ble det panelt og malt innvendig. Det ble laget talerstol som vi har bevart og som i dag står i menighetssalen. Sittebenker ble gjort på dugnad, og som for noen tid siden ble overtatt av Åse Vel og utplassert forskjellige steder i bygda. Først l0 år senere ble det anskaffet orgel, noe som skyltes stor innsats fra kvinneforeningen.

Åse kirke
Omkring midten av 6o årene ble det bestemt å bygge ny kirke. Det hadde noen tid vært snakket om å bygge på Betel, men etter hvert modnet tanken seg om å bygge ny kirke. Sverre Ingebrigtsen ble kontaktet og han var villig og utvide tomta til Betel slik at det ble plass til den nye kirka. Dette ville han gjøre vederlagsfritt. Det takker vi både han og Albertine for.

ase_historikk7

Den nye kirken ble bygget av entreprenørfirma Karstein Kristiansen AS. Kristiansen var sentral i menigheten og taler her ved innvielsen

Det ble utarbeidet tegninger som ble godkjente og det ble fart i innsamlingen av penger til bygningen. Det ble tatt avskjed med Betel søndag 12. april 1970.P. G. Staalesen var forstander, men vi hadde besøk av Rolf Sandnes som talte i gudstjenesten og på festen om ettermiddagen.
Dagen etter tok rivingen til, og med hjelp av folk som ikke tilhørte menigheten var det ikke lenge før både huset og grunnmuren var borte. Kort tid etter tok byggingen til. Etter en ganske hektisk byggeperiode med mye dugnadsarbeid ble den nye kirka innvidd 22.august 1971, på dagen 45 år etter at Betel ble innvidd og 78 år etter at det første forsamlingshuset ble innvidd i 1893. Nå har vi
brukt kirka i 22 år og den har dekket de fleste behov for menigheten, men vi kan jo spørre om det ble som vi håpet på.

Andre byggearbeider
Fristad. på Nordmela ble oppført i året 1917 og finansiert av gruppen der borte. I 1967 ble det foretatt en omfattende restaurering av huset, som Bernt Rødevand skal ha stor ære for. I 70 årene ble det bygd forsamlingshus i Lovik, Klippen som det fikk navnet. Dette ble også for en stor del lokalt finansiert med noen støtte fra utvandrede Lovikfolk.

Pastorbolig
I 1956 ble det bygd pastorbolig på Ase, noe som var et felles tiltak. Dette dekket et absolutt behov da forholdene den gang ikke lå til rette for leie av bolig. I året 1974 ble boligen påbygget og renovert slik at den framstod som en noenlunde moderne bolig.

Åse, til 85-årsjubileet i 1993
Karstein A. Kristiansen

Share

Flere NyheterKommentarer av

Arkiv

BLINK 2014

Arrangementer neste 14 dager

There are no upcoming events.

View Calendar

Annonser

Reklame her!