Hvem har syndet?

Hvem har syndet?

Av Siri Løsnesløkken, pastor i Det Norske Baptistsamfunn
Fjerde søndag i åpenbaringstiden, 25. januar 2015
Prekentekst: Johannes 9,1-7.35b-38

Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham. Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide. Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.» Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget til leire med spyttet og smurte den på mannens øyne. Så sa han: «Gå og vask deg i Siloa-dammen!» Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom tilbake seende.

Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han møtte ham, spurte han: «Tror du på Menneskesønnen?» Han svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?» Jesus svarte: «Du har sett ham, det er han som snakker med deg.» «Jeg tror, Herre», sa mannen. Og han tilba ham.

Jesus og disiplene går forbi en mann som er født blind, og som sitter og tigger. Mens mannen sitter der og hører på, spør disiplene over hodet hans: «Hvem er det som har syndet? Han eller hans foreldre?»

Hva tenkte tiggeren da han hørte det? Kanskje var det ikke uvant for ham. Når disiplene mente at det var en sammenheng mellom synd og blindhet, da var det allment kjent. Det var sånn man tradisjonelt tenkte. Kanskje spurte han for tusende gang: Hva er det jeg har gjort? Jeg kan ikke skjønne hva det er, men det må jo være noe siden jeg må leve dette livet. Eller det kunne være han spurte seg selv: Hva har foreldrene mine gjort? Hvorfor forteller de meg ikke noe?

Vi mennesker stiller mange spørsmål om hvordan ting henger sammen. Vi skal grave etter årsaker til det meste. Også innenfor kirken stiller vi spørsmål om teologi og hvordan vi skal forstå mennesker og situasjoner rundt oss. Vi tolker og fortolker så godt vi kan. Alt i beste mening.

Denne gangen tolket disiplene feil. «Ingen har syndet», sier Jesus. Det er ikke sånn dere skal se på Gud. Dere skal ikke fokusere på det som er galt og vanskelig, men fokusere på hva Gud kan gjøre i menneskers liv. Så ble den blinde mannen helbredet. Disiplene fikk se Guds gjerninger. Gjerninger som er så mye større enn det vi noen gang klarer å fatte.

Det er lett å sette grenser for Gud i måten vi tolker Bibelen og Guds budskap. Vi kan fort trå feil, selv om vi ikke nødvendigvis mener det. Men måten vi tolker Bibelen på er avgjørende i vårt møte med mennesker. Resultatet kan i ytterste konsekvens bli ekstremt. Så la oss ikke gjøre Gud liten, men la hans gjerninger få slippe til i menneskers liv.

Share

Flere NyheterKommentarer av

Flere norske grupper til Kongo i vinter

Flere norske grupper til Kongo i vinter

I dag tidlig, 21. januar,  startet første turen til Kongo for Lise Kyllingstad etter at hun begynte som misjonsleder nå i januar.  Avtroppende misjonsleder Arild Harvik, misjonær Gunnar Jan Eines og hovedstyreleder Hege Norøm er med på turen.

Av Roger Dahl

Formålet med turen er både å bli kjent med forholdene i landet og hos samarbeidskirken og å følge opp de ulike utviklingsprosjektene som er i gang. Kyllingstad har hatt stilling som misjonskonsulent en årrekke tidligere, mens styreleder Hege Norøm er på sin første tur til Kongo.

I tillegg til denne delegasjonen reiser misjonærene Simonette og Alf Håland til Kongo for et lengre opphold i Monga.  Misjonær Kjell Holtet og Lars Lien er også med i samme reisefølget. De skal være noen uker i Buta. Holtet skal gjøre pastorale oppgaver og sammen med Lien også jobbe med praktisk bygningsarbeid med våre kongolesiske venner.

Om en uke reiser misjonærene Marianne Kristoffersen og Arnhild Edvardsen etter. De har med seg nytt ultralydutstyr og skal ha opplæring for personale på sykehuset. Det blir Kristoffersens første besøk i Kongo, etter at hun og familien midt i forberedelsene til misjonærtjeneste på 90-tallet ikke fikk reise til Kongo likevel, men i stedet arbeidet i Kamerun.

Sammen med Kristoffersen og Edvardsen reiser også misjonær Anne Britt Eines, som har en gruppe «turister» med seg. De skal besøke flere av de lokale kirkesentrene og på alle vis få oppleve Kongos jungel, Kongos lokalbefolkning og for mange kanskje sitt livs eventyr. Det er tredje gang Anne Britt Eines legger ut på slik tur med misjonsintereserte turister.

Share

Flere NyheterKommentarer av

Changmaker fikk Norges første ikkevoldspris

Changmaker fikk Norges første ikkevoldspris

Hedres for holdningsskapende arbeid blant ungdom.

Av: Finn Olav Felipe Jøssang, KPK

Rundt 150 personer var tilstede da Changmaker mottok Norges første ikkevoldspris på Holtekilen folkehøgskole mandag kveld. Ungdomsorganisasjonens holdningsskapende arbeid trekkes frem som grunnlaget for tildelingen.

Soleklar kandidat
– Det var en ganske unison oppfatning innad i komiteen at Changemaker fortjente prisen, sa Bernt Årdal, professor i statsvitenskap og medlem i nominasjonskomiteen.

Komiteen trakk spesielt frem ungdomsorganisasjonens holdningsskapende arbeid ved å mobilisere til ikke-voldelige kampanjer som fremmer fred og rettferdighet.

Mobiliserer ungdom
Changemakers leder, Hanne Sofie Lindahl retter særlig fokus på kritikkverdige forhold knyttet til gjeld og kapitalflukt, global helse, internasjonal handel, og klima og miljø. Hun sier ungdomsorganisasjonen arbeider aktivt for å rekruttere ungdom til kampen for global rettferdighet.

– Mange mener at vi er naive når vi hevder at «klart vi kan forandre verden», hvilket har vært vårt slagord helt siden starten. Men vi ser at det er mulig å mobilisere og engasjere helt vanlige ungdommer i kampen for en mer rettferdig verden, sa Lindahl i sitt innlegg.

Aktuell pris
At denne prisen tildeles for første gang etter at Europa nylig har opplevd flere voldelige attentat, og i kjølvannet av at anti-muslimske demonstrasjoner brer om seg på kontinentet, ble av nominasjonskomiteen trukket frem som en stadfestelse av prisens aktualitet.

Professor Aardal påpekte i sitt innlegg at Kings drøm enda ikke er oppfylt.

– I disse Hebdo-tider er det et tankekors at vi enda ikke har nådd frem til en fredelig sameksistens mellom etniske og religiøse grupper, sa professor Aardal og påpekte i sitt innlegg at Kings drøm enda ikke er oppfylt.

Strengere våpeneksport
En av ungdomsbevegelsens store bragder de siste årene er, ifølge Lindahl, at de var med å påvirke norske politikere til å innføre strengere regler for våpeneksport.

Norge har de siste årene vært en sterk pådriver for våpenhandelsavtalen som ble vedtatt i FN i påsken 2013.

– Denne avtalen er nå ratifisert av 50 land, og vi anser det som en stor seier for å minske våpenspredningen internasjonalt, sier Lindahl.

Hva betyr prisen for dere?

– Den betyr veldig mye! Særlig nå som vi også er i innspurten av en ny aksjon der vi jobber for å stanse all norsk våpeneksport til autoritære regimer, medgir Lindahl.

Prisutdelingen er et samarbeid mellom Holtekilen folkehøgskole, Det Norske Baptistsamfunn og Norges Kristne Råd.

Med utdelingen av ikkevoldsprisen ønsker de tre aktørene å rette oppmerksomhet mot rettferdighet og fred med ikkevold som redskap – og oppmuntre og støtte dem som i særlig grad bidrar til å videreføre arven etter Martin Luther King jr. KPK

 

Bildetekst:
Professor i statsvitenskap og medlem av nominasjonskomiteen, Bernt Aardal sammen med Changemakers leder Hanne Sofie Lindahl under tildelingen av ikkevoldsprisen 2015. Foto: Finn Olav Felipe Jøssang, KPK

Share

Flere NyheterKommentarer av

Vil fremje meir dialog etter Paris-terror

Vil fremje meir dialog etter Paris-terror

Leiarar i Metodistkyrkja meiner interreligiøse møte kan dempe ekstreme handlingar.

Av: Finn Olav Jøssang, KPK

Ein dryg månad før dei dødelege terroråtaka i Paris tok Metodistkyrkja initiativ til eit felles møte mellom kristen og muslimsk ungdom i Oslo.

Arrangementet var ein del av kyrkjesamfunnets kurs i interreligiøs dialog og vart arrangert i Europa for første gong. Etter terroråtaket i Paris, og etter dei påfølgjande reaksjonane frå ulike hald, understrekar fleire av deltakarane igjen behovet for dialog mellom ulike religiøse grupper i Europa.

– Eit skritt i riktig retning

– Vi er alle samde om at dette berre styrkjer vår avgjerd om å vere pådrivar for dialog. For oss utvidar dette forståing av muslimar og deira liv i vårt samfunn, og gjer det enklare å samhandle på ein positiv og respektfull måte, seier Karl Anders Ellingsen, redaktør i Metodistkyrkjas medlemsblad i Noreg.

Metodistkyrkja skriv òg på sine nettsider at «interaksjonen med Tauheed-moskeen i Oslo var en viktig del av satsing på økumenisk og interreligiøs dialog i Europa.» Kyrkjesamfunnet reknar med å følgje opp initiativet framover.

Likeverdige røyster

To av trussamfunnas unge leiarar, Shaheer Ghulam Nabi og pastor Frøydis Grinna, snakka om deira oppleving av å vere ein religiøs minoritet i eit samfunn der tendensen dei siste åra har peikt mot ei større sekularisering av det offentlege rom.

I intervjua med KPK trekte både Nabi og Grinna fram erfaringane etter 22. juli som eit døme på at vi treng å ta vare på mangfaldet i samfunnet for å unngå ekstreme handlingar frå enkelte grupperingar.

Begge meinte dessutan at få ting verkar like førebyggjande på fordomsfulle haldningar som erfaringsutveksling og dialog på tvers av religionar og livssyn.

– Ofte er det dei ekstreme røystene som blir framståande i media når nokon med religiøs bakgrunn ytrar seg. Interreligiøse møte som dette viser at vi kan dempe desse ytringane ved å lære kvarandre betre å kjenne, sa Grinna. KPK

Share

Flere NyheterKommentarer av

Drømte om Kirkerottene på NRK

Drømte om Kirkerottene på NRK

– Tanken var en kirkelig variant av Postman Pat, sier forfatteren.

Av: KPK

Det var jubel og stor begeistring blant barna som fikk med seg premieren på teaterforestillingen «Kirkerottene og Kattunge» i Lambertseter kirke fredag.

For det var liten tvil om at dukkene og det populære konseptet rundt rottene som sniker seg inn i kirken engasjerer barna.

– Kirkerottene målbærer barnas undring i møte med kirkerommet som et sted for tro og kristen tradisjon, sier Kristian Sandmark.

Han er mannen bak Kirkerottene og medieansvarlig hos IKO- Forlaget Kirkelig pedagogisk senter. Bibelfortellingen om den barmhjertige samaritan er en viktig del av forestillingen

– Det nye teaterstykket baserer seg på den siste filmen og handler om vennskap og om å hjelpe andre, uansett om vi liker dem eller ikke, sier Sandmark.

– Favner bredt

Menigheter som bruker teateret som del av sin trosopplæringsplan, får årlig et nytt teater over en treårsperiode

Sandmark tror noe av suksessen til Kirkerottene skyldes at konseptet fanger bredt, noe han mener er viktig for å få flere barnefamilier til kirken.

– Mange har sosiale sperrer mot å dra til kirken. Jeg tror at brede tiltak i kirkene er med på å bryte ned slike barrierer, sier han og legger til:

– Kirkerottene er veldig folkekirkelig, samtidig som det har er et stort Jesus-fokus uten å virke påtrengende. Vi har alltid med en bibelfortelling, sier han.

Han mener barne- og ungdomsarbeidet i kirkene har tatt seg kraftig opp siden innføringen av trosopplæringsreformen i 2004.

Drømte om NRK

Premiere på Kirkerottene FOTO Markus Plementas, KPK

Premiere på Kirkerottene, FOTO Markus Plementas, KPK

Sandmark forteller at han drømte om at Kirkerottene ble en del av NRKs tilbud til barn på fjernsyn, men at han så seg nødt til å gi opp den drømmen.

– Tanken bak Kirkerottene var en kirkelig variant av Postman Pat, og med figurer og roller som barna kjenner seg igjen i, sier Sandmark

Han mener NRKs forsiktighet med religiøst innhold hindret prosjektet fra å kunne bli realisert. Særlig etter at NRK mottok massiv kritikk for å sende den kristne barne-TV-serien «Tårnagentene» i 2010.

– Det ville vært kjempespennende om Kirkerottene kunne formidle påske- eller julebudskapet. Dessverre er det en relativt låst vei, sier Sandmark.

Det er også utgitt fire filmer på DVD og to lydbøker om de populære rottene som sniker seg inn i kirken. KPK

Share

Flere NyheterKommentarer av

Noen ledige plasser på turen til Durban

Noen ledige plasser på turen til Durban

Baptistene inviterer til verdenskongress 22.-26. juli. Vi har reiseopplegget for fellestur klart.

Av Roger Dahl

Hvert femte år inviteres det til verdenskongress. Neste år i Durban i Sør-Afrika. Som for fem år siden og ti år siden arrangerer vi en fellestur med Jan Sæthre som reiseleder.

I tillegg til å delta på kongressen vil en også legge inn andre severdigheter og aktiviteter. Det vil garantert bli en tur det er verdt å delta på.

Les invitasjon og informasjon om påmelding.

la deg også friste av  promofilmen

Share

Flere Hovedsaker, NyheterKommentarer av

Salmesuksess også utenfor gudshusene

Salmesuksess også utenfor gudshusene

Kirkefremmede benket seg foran NRKs «Salmeboka minutt for minutt».

Av: KPK

Ferske tall som KIFO Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning har hentet inn, viser at seergruppen som sjelden eller aldri gikk i kirken var dobbelt så stor som de som går månedlig i kirken.

Det skriver avisen Vårt Land.

– Selv om bare 27 prosent av de som sjelden eller aldri går i kirken så på programmet, er de en så mye større gruppe enn de som går oftere, sier Olaf Aagedal, forsker ved KIFO til avisen.

Han peker på mange årsaker til at NRKs «Salmeboka minutt for minutt» ble en suksess også utenfor gudshusene.

– Salmene er en del av den nasjonale sangskatten. Mange har salmeminner knyttet til forskjellige livsfaser. Dessuten ble det korsangernes fest. Mange synger selv i kor, og de fleste kjenner noen som synger. Til slutt har jo sakte-TV-sjangeren fått stor oppmerksomhet, sier han Vårt Land.

NRK opplyste at 2,2 millioner seere var innom sendingen på et eller annet tidspunkt. I gjennomsnitt var det hvert eneste minutt 87 000 mennesker som fulgte sendingen.

NRK2, som var den kanalen som sendte det aller meste av salmesendingen, hadde i snitt 12 prosent av all fjernsynsseing i helgen, og det er dobbelt så stor andel som kanalen vanligvis har. KPK

 

BILDETEKST: Salmesendingen på NRK fra Vår Frue kirke i Trondheim. Foto: Jon Annar Fordal / NRK

Share

Flere NyheterKommentarer av

Livet i lyset

Livet i lyset

Av Siri Løsnesløkken, pastor i Det Norske Baptistsamfunn
Tredje søndag i åpenbaringstiden, 18. januar 2015
Prekentekst: Johannes 4, 4-26

Han måtte reise gjennom Samaria, og der kom han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef. Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time.

   Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.» Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat. Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene. Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.» «Herre», sa kvinnen, «du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du da det levende vannet fra? Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob? Han ga oss brønnen, og både han selv, sønnene hans og buskapen drakk av den.» Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og hente opp vann.»

   Da sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom så hit.» «Jeg har ingen mann», svarte kvinnen. «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann», sa Jesus. «For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du sier, er sant.» «Herre, jeg ser at du er en profet», sa kvinnen. «Våre fedre tilba Gud på dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet der en skal tilbe.» Jesus sier til henne: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far. Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» «Jeg vet at Messias kommer», sier kvinnen – Messias er det samme som Kristus – «og når han kommer, skal han fortelle oss alt.» Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.»

Jesus møter en kvinne som er alene ved brønnen og henter vann. Hun har bevisst valgt en tid på dagen hvor hun vet hun er alene. Frykten for å møte noen er så stor at hun har som vane å unngå de naturlige møteplassene. Skammen i livet hennes har gjort henne ensom og sky.

Et av hennes største ønsker er å få slippe å hente vann ved brønnen. Tenk om hun kunne få slippe å måtte gå denne turen. Slippe blikkene og kommentarene som alltid kommer i møtet med andre.

Denne dagen blir det en helt spesiell tur. Hun møter Jesus. Et livsforvandlende møte. Etter noen innledende fraser kommer de til kjernen. Jesus peker på den delen av livet hennes som binder henne, som hindrer henne i å leve et fullverdig liv. Endelig er det noen som tør å snakke med henne om de vanskelige tingene, uten at hun føler seg underlegen. Sannheten kommer fram i lyset.

Noen møter i livet har stor betydning for oss. I samtale med andre kan vi oppleve å få et etterlengtet møte med Gud. Endelig er det mulig å ta tak i noe av det vi har prøvd å legge lokk på. Vi vet alle hvordan skam, løgn og dårlig samvittighet kan fange oss. Men når det til slutt kommer ut i lyset, så er det som om trykket letter. Forandringene som skjer etter samtalen ved brønnen er ekstrem. Kvinnen som gjorde alt for å unngå å møte noen, løper nå inn til byen og forteller de andre om hvem hun har møtt. Murene som hun har bygd opp rundt seg og levd med gjennom flere år, er plutselig revet ned. Det har kommet et nytt lys inn i mørket, noe bare et møte med han som er livets lys kan gjøre.

Share

Flere NyheterKommentarer av

Arkiv

BLINK 2014

Arrangementer neste 14 dager

feb
6
fre
17:00 Hovedstyret @ Det Norske Baptistsamfunn
Hovedstyret @ Det Norske Baptistsamfunn
feb 6 @ 17:00 – feb 7 @ 21:00
Share

View Calendar

Annonser

Reklame her!