Åse Baptistmenighet, en historisk fremstilling

Åse Baptistmenighet, en historisk fremstilling

I forbindelse med markeringen av Åse baptistmenighets 100-årsjubileum i 2008 ble den historiske framstillingen Karstein Kristiansen samlet til menighetens 85-årsjubileum funnet fram og trykkes opp i dette heftet. Bildene som er trykket som illustrasjoner ble avfotografert av private album i forbindelse med menighetens 85 års jubileum.

Kristiansen viser at Åse Baptistmenighet er et resultat av vekkelsestidene på midten av 1800 tallet, som for Nord-Norges del begynte i Tromsø og Balsfjord i 1855. Et av resultatene var stiftelsen av frimenigheten på Åse i 1860. Blant medlemmene i denne menigheten var Johs. Ingebrigtsen, som var Johan Ingebrigtsens onkel. Johan Ingebrigtsen ble en sentral mann i Åse Baptistmenighet og hans etterkommere er med i menigheten i dag.

De fleste medlemmene i frimenigheten ble senere baptister og utgjorde en stor gruppe blant dem som i 1884 stiftet Andøens Baptistmenighet. I 1908 valgte baptistene på sørøya å etablere egen menighet, men det folk som har utgjort baptistene på Åse står i en 150-årig tradisjon, der en har vært med å bringe evangeliet om Jesus videre til mennesker.

Kristiansens historiske framstilling:

ase_historikk3

Johan Ingrebretsen var sentral i menigheten hele livet.

85 år er ingen lang periode historisk sett. Stiftelsen av Åse Baptistmenighet skjedde tross alt i vårt århundre selv om det fant sted i den andre enden enn hva vi i dag befinner oss i.

Frikirkelig framvekst
Den frikirkelige bevegelse på Andøya og i Troms kom som en modning av Haugiansk vekkelse og den senere såkalte Lammerske vekkelsen i første halvdel av forrige århundre.

Det første besøk på Andøya av predikanter utenom soknepresten var i sokneprest A. T. Deinbolls tid og måtte ha funnet sted en gang i årene 1837 til 41. En dag i adventen fikk presten se en båt lande nedenfor prestegården. Tre menn kom opp mot gården, og presten sa til sin kone at de lignet på haugianere, noe hun betvilte. Men presten hadde rett, de inn på kjøkkenet og ba om å få snakke med soknepresten, da de hadde hørt ham vel omtalt. De la ikke skjul på at de var forkynnere og presten a opp reiserute for dem og sendte dem hver sin veg i soknet. Det ble sagt at folk satte særdeles pris på den forkynnelsen de drev. De reiste fra Andøya på nyåret.

Vi vet at Hans Nilsen Hauge besøkte Balsfjord i begynnelsen av forrige århundre, og at han tok inn hos et ektepar som hette Gudbrand og Ingeborg Olsen som opprinnelig var fra Gudbrandsdalen og som bodde i Sørkjosen, og de var troende kristne mennesker. Noe nærmere hva som skjedde i forbindelse med Hauges besøk kjenner en lite til, men vi kan være ganske sikker på at hans ærende var å forkynne Guds ord til omvendelse og frelse.

I 1855 gikk det en omfattende vekkelse over Nord Norge fra Lofoten til Finmark. Det var jo nettopp i disse strøk av land et at de store sesongfiskeriene foregikk, og det er naturlig å tenke, seg til at fiskerne tok med seg hjem de inntrykk de hadde mottatt fra sine troende fiskervenner. Denne vekkelsen ble benevnt for ”den store vekkelsen”, ”den Lammerske vekkelsen” eller ”dissenterbevegelsen.”

I nyere tid har en vel blitt klar over at vekkelsen hadde lite å gjøre med Lammers i utgangspunktet, da. den i sin begynnelse kom før Lammers brøt med statskirken og stiftet sin frimenighet i Skien. At den ble kalt «dissenterbevegelsen» var en følge av at folk melte seg ut av statskirken og stiftet sine egne menigheter og således dissenterte fra det bestående. Fremdeles var det ikke spørsmål om troendes dåp, og de ”frie apostoliske kristelige menigheter” var da heller ikke opptatt av dåpsspørsmålet.

Selv om den Lammerske bevegelse hadde lite å gjøre med den store vekkelsen i sin opprinnelse, fikk den mye å si i alle de nystiftede frimenigheter omkring 1860 årene. Antagelig på grunn av sitt dåpssyn, eller kanskje heller i mangel av et sådan ble de fleste av frimenighetene stiftet omkring 1860 oppløst etter 1880,mest på grunn av at mange medlemmer gikk over til baptistmenigheten i Tromsø, som ble stiftet 22. november 1870.

ase_historikk2

Kvinneforeningen

Dette ble også den skjebne som ble tildelt ”Den frie apostoliske menighet i Dverberg” som hadde sitt sete på Åse. Den ble oppløst i 1882, mest på grunn av at mange av medlemmene sluttet seg til baptistmenigheten i Tromsø, og som senere ble overflyttet til Andøens Baptistmenighet på Andenes, som ble stiftet i 1884.

Kvinneforeningene og søndagsskolen
Samme år ble kvinneforeningene på Åse og Nordmela stiftet. Disse foreningene har vist seg å være de mest livskraftige av menighetens virkegrener. I 109 år har de drevet sin virksomhet uten avbrudd. Foruten å ha støttet samfunnets ytre og indre misjon har de med sine gaver reddet menighetens virksomhet økonomisk mang en gang.

Søndagsskolen ble stiftet i 1887 og kunne dermed for flere år siden ha feiret sine l00 år om det fremdeles hadde vært noen søndagsskole å feire. At denne del av menighetens virksomhet stanset opp hadde sikkert flere årsaker, men at det er et tap er uomtvistelig. Blant annet hadde søndagsskolen en oppdraende påvirkning med hensyn til møtekultur foruten at det barn lærer i tidlige år setter seg fast og er til hjelp ved veivalg senere i livet.

Vi har mange vitnesbyrd om det fra store kvinner og menn i historien. Fra at søndagsskolen var en stabil del av virksomhet i en hver baptistmenighet, ser det nå ut til at det er våre lutherske venner som har overtatt stafettpinnen og ser betydningen av denne arbeidsform for og innen en menighet.

Menighetsstiftelse
Åse Baptistmenighet ble stiftet den 27.september.1908. Det var kanskje en tilfeldighet at den samme dato i 1859 ble den første frimenighet stiftet på Ase. Den ble som tidligere sagt oppløst i.1882.

Menighetens første møteprotokoll forteller at det var samlet folk fra Nordmela, Åbergsjord, Å, Åse og Lovik i bedehuset på Åse for å stifte egen menighet på sørøya. Det ble også lagt fram den korrespondanse som hadde forgått mellom Andøens Baptistmenighet på Andenes og gruppen på sørøya, hvor det framgår at menigheten på Andenes ønsket lykke til.

Til ordstyrer ble valgt Pastor Overgaard og til sekretær. ble valgt pastor R. M. Halseth.. Møtet valgte videre R. M. Halset til menighetens første forstander, og følgende personer ble valgt til menighetsråd: Jørgen Jensen og Enok Jensen f ra Åse. Nils Knutsen fra Lovik. Even Olsen og Anton Pedersen fra Nordmela. Til sekretær ble valgt Alfred Lyngra og til. kasserer ble valgt Johan Ingebrigtsen.

ase_historikk4

Bedehuset på Sjånesset

Møteprotokollen røper heller en liten aktivitet i årene som fulgte. Dette kan skyldes at forstander Halseth også fungerte som reisesekretær i distriktet, og som sådan var mye fraværende, en annen ting var at en kanskje ikke var så nøye med å protokollere hendelser og menighetsvedtak. Dette ordnet seg etter hvert.

Ungdomsarbeidet
Så tidlig som i 1911 ble det drevet organisert ungdomsarbeid i menigheten. I første del av 20 årene ble det også nedlagt en god del arbeid som rettet seg mot unge mennesker, blant annet var det jevnlig noen som spilte og sang. I 1934 ble det stiftet ny ungdomsforening med Emily Kristoffersen (Torsteinsen) som leder. Dette resulterte i at mellom ti og tjue unge ble døpt og tillagt menigheten, foruten mange eldre folk. Denne ungdomsforeningen ble drevet jevnt og trutt gjennom 40og 50 årene. Senere ble det mere sporadisk fram til den nye kirka ble reist, og lokalitetene lå bedre til rette for den slags arbeid. I 70 årene, da Ola Liland var pastor, ble ungdomsarbeidet høgt prioritert, og det ble gjennom flere, år drevet med egen lønnet ungdomspastor som ble lønnet av ungdomskassen med tilskudd fra menigheten, bokkiosken og andre muligheter som ble utnyttet. De senere år har arbeidet vært stabilt med jevnlig aktivitet fra høst til vår.

Bedehuset på Sjånesset
For at en frikirkelig menighet omkring hundreårsskiftet skulle kunne utvikle seg var det helt nødvendig at den hadde et sted å samles. Dette var det våre forfedre tok konsekvensen av, og i sin økonomiske elendighet fikk oppført et bedehus som ble plassert kloss ved den gamle bygdevegen nede på Sjåneset. Vi har i dag lite kunnskaper om opptakten til dette, eller til hvordan dette ble finansiert, for noe har det til tross kostet å bygge huset.

Det vi vet var at Benjamin Ingebrigtsen var en drivende kraft i dette foretaket, som han sammen med den unge kvinneforeningen klarte å. gjennomføre. Imidlertid ble huset reist og innvidd i 1893. Vi vet ikke hvilken dato dette skjedde, men tror det måtte være på høsten, og vi vet at legpredikant J. E. Jensen fra Bjarkøy og pastor A. J. Aanes, som nyss var kommet tilbake fra USA hvor han hadde gått på pastorskole, var de som foresto innvielsen. Dette var jo 15 år før menigheten ble stiftet.

Bedehuset på Sjåneset fra 1893 dekket gjennom 30 år behovet for et Gudshus i bygda, men på grunn av minimalt vedlikehold eldet det fort. Men at behovet for noe nytte melte seg allerede omkring 1920 berodde i vesentlig grad på beliggenheten. Den nye riksvegen kom jo de første årene av 1900,og folk flest tok til å flytte fra den gamle bygdevegen nede ved sjøen. Området oppe ved den nye riksvegen ble mere attraktivt, og det ble vanskeligere å samle folk nede på Sjåneset.

Betel
I 1919 og 20 ble tanken om flytting opp til den nye vegen tatt på alvor, og Johan Ingebrigtsen lovte å gi ny tomt på betingelse av at det ble reist grunnmur før det gamle huset ble revet. Johan var nok oppmerksom på at der krefter innen menigheten som syntes det snart ble godt nok, og at det kunne klare seg med pilarer slik det var der huset stod inntil nå. Kristoffer Waltinsen sa til meg langt senere at det var Johan å takke for at Betel ble så bra som det ble.

ase_historikk5

Fra den siste samlingen i Betel før bedehuset ble revet

Men det var ikke bare gode utsikter. På menighetsmøtet 12.sept.1920 ble det fremmet forslag om at menigheten skulle oppløses og slutte seg til menigheten på Andenes igjen. Dette fikk våre venner fra Lovik forhindret. På samme møte ble Albert Olsen valgt til menighetens forstander etter Torstein Ingebrigtsen som hadde fungert utenom sin egen periode f ra 1913 til 16, men også i de fire arene Erling Sellevold formelt hadde stått som forstander 1916-20.

Etter mange om og men ble det satt i gang riving av bedehuset tredje påskedag, 22. april1924,og gjenoppbyggingen tak til i løpet av sommeren, etter at det ble bestemt at huset skulle forlenges 11 fot og forhøyes to fot.

Før året var omme var bygget kommet under tak. Etter møteprotokollen ser det ut til at det ble holdt menighetsmøte i bygget 20.september 1925. Mens at det gamle huset ble benevnt som bedehuset ser det ut til at det nye ble kalt forsamlingshuset som senere ble benevnt som samlingshuset. Senere ble. det vanlig å kalle det med sitt rette navn Betel.

Betel ble innvidd 22.august 1926 under ungdomsstevne som ble holdt denne weekend. Mange av oss husker denne begivenheten. Det var bare en enkel gråsteinsmur under huset og ingen kjeller eller underetasje. Første etasje bestod av selve møtesalen som var like stor som hele det gamle huset, med tillegg av forlengelsen som var inngang og kjøkken.

ase_historikk6

Dugndsgjengen er godt i gang med riving

Senere ble det panelt og malt innvendig. Det ble laget talerstol som vi har bevart og som i dag står i menighetssalen. Sittebenker ble gjort på dugnad, og som for noen tid siden ble overtatt av Åse Vel og utplassert forskjellige steder i bygda. Først l0 år senere ble det anskaffet orgel, noe som skyltes stor innsats fra kvinneforeningen.

Åse kirke
Omkring midten av 6o årene ble det bestemt å bygge ny kirke. Det hadde noen tid vært snakket om å bygge på Betel, men etter hvert modnet tanken seg om å bygge ny kirke. Sverre Ingebrigtsen ble kontaktet og han var villig og utvide tomta til Betel slik at det ble plass til den nye kirka. Dette ville han gjøre vederlagsfritt. Det takker vi både han og Albertine for.

ase_historikk7

Den nye kirken ble bygget av entreprenørfirma Karstein Kristiansen AS. Kristiansen var sentral i menigheten og taler her ved innvielsen

Det ble utarbeidet tegninger som ble godkjente og det ble fart i innsamlingen av penger til bygningen. Det ble tatt avskjed med Betel søndag 12. april 1970.P. G. Staalesen var forstander, men vi hadde besøk av Rolf Sandnes som talte i gudstjenesten og på festen om ettermiddagen.
Dagen etter tok rivingen til, og med hjelp av folk som ikke tilhørte menigheten var det ikke lenge før både huset og grunnmuren var borte. Kort tid etter tok byggingen til. Etter en ganske hektisk byggeperiode med mye dugnadsarbeid ble den nye kirka innvidd 22.august 1971, på dagen 45 år etter at Betel ble innvidd og 78 år etter at det første forsamlingshuset ble innvidd i 1893. Nå har vi
brukt kirka i 22 år og den har dekket de fleste behov for menigheten, men vi kan jo spørre om det ble som vi håpet på.

Andre byggearbeider
Fristad. på Nordmela ble oppført i året 1917 og finansiert av gruppen der borte. I 1967 ble det foretatt en omfattende restaurering av huset, som Bernt Rødevand skal ha stor ære for. I 70 årene ble det bygd forsamlingshus i Lovik, Klippen som det fikk navnet. Dette ble også for en stor del lokalt finansiert med noen støtte fra utvandrede Lovikfolk.

Pastorbolig
I 1956 ble det bygd pastorbolig på Ase, noe som var et felles tiltak. Dette dekket et absolutt behov da forholdene den gang ikke lå til rette for leie av bolig. I året 1974 ble boligen påbygget og renovert slik at den framstod som en noenlunde moderne bolig.

Åse, til 85-årsjubileet i 1993
Karstein A. Kristiansen

Share

Flere NyheterKommentarer av

Tegneseriehefte om pastor Hansen

Tegneseriehefte om pastor Hansen

Til jul i år kan du kjøpe et eget julehefte med tegneseriestriper om pastor Hansen.  

Av Roger Dahl

Utgangspunktet for tegneseriene er pastor Bjørn Olav Hansen fra Gjøvik.  Han har betjent Raufoss og Lillehammer Baptistmenigheter som pastor, og leder nå Baptistsamfunnets bønnenettverk.

En kollega fra pastor Hansens tidligere liv som journalist og redaktør, har laget tegneseriestriper som har vært trykket i Korset Seier, men som nå foreligger som eget tegneseriehefte fra Frihet forlag.

Heftet vil koste kr 198,- og interesserte kan kontakte forlaget på epost

Share

Flere NyheterKommentarer av

Fast stevnested blir permanent ordning

Fast stevnested blir permanent ordning

I felles styremøte for Baptistkvinnene, Ung baptist og Baptistsamfunnet ble det bestemt at ordningen med fast sted for sommerstevnene blir permanent.

Av Roger Dahl

Responsen på evalueringen var tydelig. Nesten alle ønsker et stevnestevne med gode fasiliteter, at alle lokaler ligger nært og kompakt i forhold til hverandre. Bare en av fire mener ens egen menighet er i stand til å stå for et tilsvarende arrangement som Blink har vært, og for nesten alle er det i tillegg viktig at økonomien bæres av fellesskapet.

Drøyt halvparten av besvarelsene er negative til at det omreisende stevnelivet dager er forbi, mens noen færre mener det er viktigere med geografisk spreding enn et stevne der hvor de fleste baptistene i Norge bor i nærheten. Evaluering er gjennomført elektronisk, I tillegg til åpn invitasjon i nyhetsbrev og på nettsiden alle Blink-deltakere bedt om å gi respons. Det er mottatt ca 130 responser.

Menighetene har kunnet gi den samme responsen. I tillegg er det gjennomført samtaler på de regionale møtene. Det er særlig dem i Nord-Norge som enighetene har trukket fram, som alltid vil ha lang og kostbar reise, og at det er mindre demokratisk enn tidligere om landsmøtet alltid blir plassert på Østlandet.

For å imøtekomme det siste argumentet har hovedstyret innledet dialog med distriktsstyret om ulike løsninger.

Styrene ba også om at det legges til rette for å ha stevnene i tilknytning til Stavern folkehøgskole Fredtun i perioden til 2020.

(Foto: Asgeir Søhus)

Share

Flere NyheterKommentarer av

15 menigheter får besøk for å lage sin egen plan for trosopplæring

15 menigheter får besøk for å lage sin egen plan for trosopplæring

Ingenting er viktigere for barn og ungdom enn deres forhold til Jesus. Vi vil ikke la dem bli overlatt til tilfeldighetene. Derfor er Det Norske Baptistsamfunn og Ung baptist svært opptatt av systematisk trosopplæring i menighetene og samarbeid mellom menighet og hjem.

Av Sveinung Vaagen

Baptistenes trosopplæringsarbeid kalles «Levende tro». En nasjonal ressursgruppe har ansvar for å samle erfaringer og lage planer for å hjelpe menighetene. Som ledd i dette arbeidet får derfor 15 menigheter besøk i høst og vinter.

Hvem kommer på besøk?
De femten menighetene får besøk av én person hver (f.v.på bildet). Menighetene er fordelt mellom:

  • Siri Løsnesløkken, integrasjonskonsulent i Det norske baptistsamfunn
  • Sveinung Vaagen, konsulent med ansvar for lederutvikling i Ung baptist
  • Agnar Sæli, pastor i Tistedal baptistmenighet
  • Birgit Andersen, barne- og familiearbeider i Skien baptistmenighet

Hvem vil vi snakke med?

  • Vi vil møte pastor og/eller menighetsleder
  • Vi vil møte hovedledere for barne-, ungdoms- og familiearbeid.
  • De som stiller fra menigheten, må representere alle virkegrener og tiltak som er rettet inn mot aldersgruppen 0–20 år. Det behøver ikke være mange – det viktigste er at de i sum har
    fullstendig oversikt.

Hva vil vi snakke om?

  • Vi vil kort presentere hovedtankene i Levende tro og hensikten med at menigheten har en egen trosopplæringsplan.
  • Vi vil intervjue dere om alle virkegrener og tiltak som er rettet inn mot aldersgruppen 0-20 år.
  • Vi vil vil høre deres vurderinger av hvordan dette fungerer med tanke på trosopplæring.
  • Vi vil delta i en dialog om veien videre og finne ut om vi kan gjøre noe for å hjelpe dere.

Hva gjør vi med alt vi har fått vite?

  • Vi lager et dokument som kan fungere som menighetens trosopplærings plan.
  • Vi tar kontakt årlig for å spørre om menigheten har fulgt planen sin eller oppdatert den.
  • Vi bruker alle Levende tro-planene som et grunnlag til å holde oversikt over hvilken type trosopplæring som foregår og ikke foregår i vårt kirkesamfunn.
Share

Flere NyheterKommentarer av

A Soulful Celebration

A Soulful Celebration

Bli med og få en fantastisk musikkopplevelse!
Vi skal øve inn et repertoar fullt av flott gospelmusikk av blant annet Kirk Franklin og musikk fra gospelversjonen av Händels Messias. Vi øver på Holtekilen Folkehøgskole i 2 dager (5.-6. desember) for så å sette opp årets julekonsert i
Oslo 1. Baptistkirke 7.desember kl.18.00.

Kursledere: Mirjam Kringen og Niklas Arnesen
Pris for kursdeltagelse: 450kr

For påmelding, send navn og adresse på mail merket med : Påmelding «A Soulful Celebration»

 

Program og plakat

Share

Flere NyheterKommentarer av

Vandring med hvilepuls

Vandring med hvilepuls

Bønn er en av bærebjelkene i vårt arbeid både felles og lokalt. Vi har opprettet et eget bønnenettverk, og for å styrke bønnetjenesten og engasjementet ytterligere tilbyr vi også seminarer med vår bønneleder Bjørn Olav Hansen.  Se www.baptist.no/bonn for mer informasjon.  Mange sliter med å finne tid til å be og mange kjenner på dårlig samvittighet for at de skulle ha bedt mer. Andre er usikre på hvordan de skal be. Hvordan skal de forholde seg til at Gud av og til kjennes taus og så langt borte?

Disse – og flere andre aktuelle problemstillinger knyttet til det personlige bønnelivet – tas opp i et dagsseminar med tittelen: Vandring med hvilepuls.
Dagsseminaret tilbys din menighet våren 2015.
Foredragsholder er Bjørn Olav Hansen, innviet pastor i Det Norske Baptistsamfunn, og initiativtager til Nasjonalt Bønneråd, et forum for de fleste bønnenettverkene i Norge. Bjørn Olav leder også Baptistenes bønnefellesskap, og er en mye benyttet taler og foredragsholder i inn og utland. Han har holdt seminarer om det personlige bønnelivet på Oase, og for praktikumstudentene ved Frikirkens teologiske seminar, for studentene ved Høyskolen for ledelse og teologi og for pastorene i Det norske baptistsamfunn. Han hadde også et seminar på Sommerfesten i år. Han har skrevet en rekke bøker om bønn, og leder i dag Kristi himmelfartskapellet, som er en økumenisk bønnekapell. Her feires det en gudstjeneste med røtter tilbake til den første kristne tiden, hver torsdag.
Seminaret er ment å gi praktisk hjelp og oppmuntring til den enkeltes personlige bønneliv. Her er ingen undervisning om ‘skippertak’ eller krav, men om hvordan man kan oppleve Guds nærvær i hverdagen.
Praktiske opplysninger:
Dere kan selv velge hvilken dag som passer best for dere, men på grunn av reise vil det beste alternativet for Bjørn Olav, at man legger opp til seminaret på en lørdag. Varighet: 4 timer. Legg opp til en god spisepause, og la gjerne folk ta med seg en matpakke, så deler vi måltidsfellesskap uten at det blir for mye som skal organiseres. Seminaret kan kombineres med gudstjenesten søndag formiddag, hvor Bjørn Olav kan tale over emnet: Når Gud blir taus – eller lovsangene som lyder i natten, eller et annet aktuelt tema.
Pris: Vanlig møtehonorar + reiseutgifter.
Utgiftene kan dekkes inn ved seminaravgift.
Ønsker du et slikt seminar i din menighet?
Ta kontakt direkte med Bjørn Olav på bjornolav58@gmail.com eller via mobiltelefon 90525875
Share

Flere NyheterKommentarer av

Historisk samling om trosfrihet i Oslo

Historisk samling om trosfrihet i Oslo

29 parlamentsmedlemmer fra hele verden underskrev lørdag en erklæring der de forplikter seg til å jobbe og samarbeide for å fremme trosfrihet.

Av: Malene Bjørgaas

Erklæringen «Charter for Freedom of Religion or Belief» tar utgangspunkt i artikkel 18 i menneskerettighetsloven, men har en mer praktisk fremgang, sier stortingsrepresentant for Venstre, Abid Raja.

– Vi har sendt brev til statsministeren i Pakistan og i Myanmar der vi ber om en slutt på menneskerettighetsbruddene i disse landene. Vi ber også paven ta initiativ til en religionskonferanse for å få fortgang i dialogen, sier han.

Kan gjøre en forskjell
Raja er organisator og pådriver, sammen med blant annet den norske Stefanusalliansen. I Norge vil han sammen med Sylvi Graham (H) ta initiativ til en parlamentsgruppe på stortinget som løfter frem artikkel 18 og religionsfrihet.

– Vi som parlamentarikere kan faktisk gjøre en forskjell ved å løfte fram artikkel 18 i menneskerettighetsloven, sier Sylvi Graham, og peker på viktigheten av religionsfrihet som grunnlag for fred.

Blant de andre representantene fra Norge var KrFs Knut Arild Hareide og Venstres Trine Skei Grande.

Historisk signering
Politikerne som fredag og lørdag var samlet ved Nobels Fredssenter i Oslo for å diskuterte hvordan man i fellesskap kan bekjempe økende religiøs forfølgelse, representerer ulike religioner og politiske retninger.

De er parlamentarikere fra blant annet Brasil, Burma, Canada, Nepal, Norge, Storbritannia, Sør-Afrika, Tanzania, Tyrkia, Tyskland og Uruguay.

Underskrivingen av erklæringen var heller ikke så alvorspreget som man kanskje kunne tro. Det er nemlig historisk at så mange parlamentsmedlemmer går sammen for å fremme rettigheten til tro og samvittighet, og blåse støvet av artikkel 18 i menneskerettighetsloven.

– Trosfrihet er ikke bare viktig for kristne, men også for muslimer og folk fra andre religioner, og også for de som ikke vil ha en tro. Det er viktig for alle mennesker å ha rett til å ha en tro eller et livssyn, å kunne praktisere sin tro uten å bli forfulgt, og ha rett til å kunne skifte tro om de skulle ønske det, sier Ed Brown, Stefanusalliansens seksjonsleder for menneskerettigheter.

Motstridende rettigheter
Et av temaene som parlamentsmedlemmene diskuterte var motstridende rettigheter. Spørsmålet som ble reist var hva som skjer når rettigheten til tro, rettigheten til å ytre seg, og rettigheten til å ikke bli diskriminert kommer i konflikt med hverandre.

– Det er ikke vanskelig, skyter Heiner Bielefeldt, FNs spesialrapportør for tros- og religionsfrihet inn, til latter fra salen.

– I virkeligheten er det vanskelig, men i teorien er det enkelt, sier han og fortsetter:

– Du kan ikke ha religionsfrihet uten ytringsfrihet og motsatt. Hatefulle ytringer i religionens navn er ikke er del av ytringsfriheten. Den beste reaksjonen på hatefulle ytringer er ikke restriksjoner, men positive ytringer, avslutter den tyske FN representanten.

Positive opplevelser
Ed Brown fra Stefanusalliansen avslutter spørrerunden med å be parlamentsmedlemmene fortelle en positiv opplevelse knyttet til religionsfrihet fra sitt eget land.

Historiene kommer på rullende bånd om kristne og muslimer i samme nabolag som støtter hverandre, og om spesielle handlinger som fremmer religionsfrihet og toleranse.

Konklusjonen fra panelet er klart: Den «tause majoriteten» må bruke sin ytringsfrihet til å svare på hat med kjærlighet og fremme religionsfrihet. KPK

(Foto: Malene Bjørgaas, KPK)

Share

Flere NyheterKommentarer av

Helg for menighetsplantere

Helg for menighetsplantere

23.-24. januar 2015 inviterer vi deg som ønsker å bli involvert i menighetsplanting? Som ønsker å være med å finne arbeidere for Guds Rike? Som er klar til å bringe Jesus  til mennesker i Norge?
Velkommen til Baptistenes menighetsplanterhelg!

Hvorfor menighetsplanterhelg?

  • Norge trenger oss: Landet vårt trenger nye menighetsfellesskap nært der folk bor, som kommuniserer med den kulturen de er en del av og mange steder finnes det i dag ingen levende menighetsfellesskap.
  • Nå målene våre: Baptistsamfunnet har et mål om å etablere nye menigheter. Det er mange menigheter som arbeider godt i Norge og mange små menigheter som trengs å styrkes. Men vi trenger også nye menighetsfellesskap i byer, bydeler og bygder hvor det ikke er evangeliske frimenigheter.
  • Vi vil bevisstgjøre, motivere og utruste folk til å leve i menighetsplanting. Det fins måter å jobbe nytt på som er både spennende og overkommelige.

Påmelding innen 25. desember

Hurdal

Gå ut sentret Hurdal

Praktisk info

  • Tid og sted: 23.-24. januar på Gå Ut senteret i Hurdal. Menighetsplanterhelgen går fra fredag til lørdag, slik at folk kan være hjemme igjen til søndagens gjøremål og vil foregå i etterkant av Dawn Forum 22.-23. januar.
  • Pris: Weekenden er høyt prioritert fra Det Norske Baptistsamfunns side, og vil bli sponset slik at ingen skal ha utgift over 500 kr inkl. transport. Studenter 250kr.
  • Bidragsytere: Torben Joswig fra Misjonsforbundet, Linda og Terje Aadne med flere, alle med erfaring og kunnskap om temaet.

Påmelding innen 25. desember

Kom gjerne to personer fra hver menighet!
Kjenner du andre utenfor menighetene som kunne være aktuelle å invitere med eller har andre spørsmål, så ta gjerne kontakt med oss.

Program

Fredag 23. januar 
17.00  Velkomst, introduksjon av deltakerne
17.30  Middag
18.30-21.30  Kveldssamling

  • Lovsang og bønn
  • Status for menighetsplanting i Baptistsamfunnet vTerje Aadne
  • Seminar i menighetsplanting
    Hvordan bygge sunne og sterke lederteam
    Innleder: Torben Joswig
  • Mulighet for forbønn

22.00 Kaffe og prat

Lørdag 24. januar
08.30 Frokost
09.30-10.00 Bønn og lovsang
10.00-11.30  Seminar II Menighetsplanting

  • Hvordan plante menighet som vinner nye mennesker

11.30-12.30  Gruppesamtaler
12.30-13.30  Lunsj
14.00-14.45   Seminar II Menighetsplanting

  • Hvordan plante menighet som vinner mennesker

15.00-16.00  Erfaringer med å bygge menighet over tid v/ Linda og Terje Aadne
16.00-16.45  Gruppesamtale
17.00 Avslutningsmiddag
18.00 Utsendelse
19.00 Hjemreise

Vennlig hilsen
for Det Norske Baptistsamfunn,
Terje Aadne, generalsekretær
Bente Sandtorp, studentpastor HL
Øystein Lode, hovedstyremedlem
Linda Aadne menighetsplanter og pastor

Påmelding innen 25. desember

Share

Flere Hovedsaker, NyheterKommentarer av

Arkiv

BLINK 2014

Arrangementer neste 14 dager

nov
28
fre
17:00 Kontaktutvalg på Rivermont @ Rivermont Ungdomssenter
Kontaktutvalg på Rivermont @ Rivermont Ungdomssenter
nov 28 @ 17:00 – 16:00
Samling for baptistmenighetene i Nord-Norge og de nordnorske baptiststyrene. Hovedfokus på årets samling vil være fokus på nådegavene sin plass og bruk i menighetene, basert på Naturlig menighetsutviklingsbok «Nådegavenes tre farger.»   Menighetene i Midt-Norge[...]
nov
29
lør
10:00 2. generasjonskurs @ Oslo 1. baptistkirke
2. generasjonskurs @ Oslo 1. baptistkirke
nov 29 @ 10:00 – 16:00
Hvordan tenker vi veien framover? Hvordan skal vi bevare de unge i troen og gi de rom i menigheten til å utvikle seg til fremtidens menighetsledere? Spørsmålene melder seg i enhver menighet, men denne gangen[...]
des
5
fre
all-day Sangkurset A soulful Celebration @ Holtekilen folkehøgskole
Sangkurset A soulful Celebration @ Holtekilen folkehøgskole
des 5 – des 7 all-day
Sangkurset A soulful Celebration @ Holtekilen folkehøgskole | Akershus | Norge
Bli med og få en fantastisk musikkopplevelse! Vi skal øve inn et repertoar fullt av flott gospelmusikk av blant annet Kirk Franklin og musikk fra gospelversjonen av Händels Messias. Vi øver på Holtekilen Folkehøgskole i[...]

View Calendar

Annonser

Reklame her!