India og Burma

Mange har mistet håpet om en framtid i Burma. De har flyktet fra landet. Godt over 2000 har kommet fra Burma til Norge. Mange av dem er baptister, og har funnet sin tilhørighet, blant baptistene i Norge. De fleste av disse tilhører de etniske minoritetsgruppene Chin og Karen.

- Baptistsamfunnet i Norge har derfor vært interessert i å knytte kontakter med menigheter og kristne organisasjoner i Burma, forteller integrasjonsleder Mette Marie Bommen.
- For å kunne bringe hjelp til noen av alle dem som bor i Burma, og trenger å bli husket på av omverdenen. For å kunne gi håp om en bedre framtid.

Chin-folket
Baptistsamfunnet har flere engasjement knyttet opp mot å gi bistands- og misjonsmidler til chin-folk. Vi har støttet flere bibelskoler i Chin-staten. Vi har sørget for nødhjelpsaksjoner i forbindelse med ulike katastrofer som har rammet befolkningen.

I Mizoram-provinsen, lengst øst i India, langs grensen til Chin-staten i Burma er det mange  kommer mange Chin-folk som illegale flyktninger. Det spesielle for Chin-flyktninger i Mizoram er at de i liten grad fanges opp av FNs flyktningarbeid, og at mange av disse derfor blir værende illegalt i India over lang tid, uten å kunne ha håp om hjelp

I samarbeid med NORAD og de lokale baptistkirkene i Mizoram har vi fått etablert et mikrokreditt-prosjekt. Målsettingen for prosjektet er å etablere 100 spare- og lånegrupper, som gjennom det kan hjelpe 1000 familier i en vanskelig situasjon.

Det er ansatt fem personer i Lydia prosjektet; prosjektleder og kasserer som har kontor i Aizawl, og tre prosjekt-fasilitatorer i Champai, Lunglei og Lawngtlai. Prosjektleder Lalhriatpuii Fanai har en mastergrad i psykologi og kassereren har jobbet mange år i bank.

Prosjekt-fasilitatorene har ansvar for å etablere og følge opp låne- og sparegruppene for kvinner med hjelp fra kontoret i Aizawl som har hovedansvaret for framdrift og økonomi i prosjektet.

I tillegg gir baptistkvinnene i Norge støtte til lærerlønninger på skoler for chin-folk som er bosatt som flyktninger i Malaysia, og ikke har rett på ordninær skolegang der.

Karen-folket
Det er også en av minoritetsbefolkningene i Burma som har erfart at militærstyret ikke er på deres side. Mange lever i fattigdom, de opplever brudd på menneskerettigheter, diskriminering på grunn av etnisitet og religion, og dårlig rettsvern har ført til at mange karenere har risikert livet og flyktet fra Burma, hovedsakelig til flyktningleire i Nord-Thailand. mange bor også i grensetraktene, og med kort fluuktvei over til Thailand om det skulle være nødvendig.

Karenerne er hovedsakelig en rural folkegruppe, med bare ti prosent boende i urbane strøk. 90 prosent av karenerne livnærer seg ved jordbruk, husdyrhold, jakt og skogbruk. Bare fem prosent har fast inntekt, og kun noen få er selvstendig næringsdrivende.

Karenerne har tradisjonelt bodd i Karen-staten i Øst-Burma. På grunn av den væpnete konflikten med juntaen i Burma, er mange karenere internt fordrevne i sitt eget hjemland.

Baptistsamfunnet har undersøkelser på gang i forhold til å etablere bistandsarbeid overfor folkegruppen, men har så langt ikke kommet i mål med det.

Baptistkvinnene i Norge gir støtte til hygienepakker til karen-folk som er bosatt i jungelområdene langs grensen mot Thailand.

Arkiv

BLINK 2014

Arrangementer neste 14 dager

There are no upcoming events.

View Calendar

Annonser

Reklame her!