som hadde ropt «Kast noten ut på andre siden av båten!»

Av Roger Dahl

Vi hadde lurt oss ut av Jerusalem.
Klart å snike oss unna soldatene, før vi klatret over bymuren.
Det tok flere dager før vi var framme ved Genesaretsjøen.  Der lå båten til Peter, som han hadde forlatt for å følge Jesus.

Vi fikk være med ut på sjøen. Hele natten fisket vi. Men vi ifkk ingen ting.
Vi så at Peter var nedtrykt.

Vi var nesten i land da vi så han på stranden.

Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han.  «Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de.  «Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått.  Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. [......]Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. (Joh 21, 4-7, 12-13)

Jesus viste seg for disiplene flere ganger enn denne ene gangen på stranden.
Han møtte dem mens de var samlet i Jerusalem. Han møtte Tomas, som fikk stikke fingrene sine i sårene hans. Han møtet dem som var på vei til Emmaus, og han vise seg også for mange andre, slik at ingen skulle behøve å tvile på at Jesus var stått opp fra de døde.

Bildene og historien er hentet fra spillet «Påskevandring» som kristenfolket på Ålgård gikk sammen om å framføre før påske 2011.