Dåpen

Det er avgjørende for baptistene at dåpen foretas etter den enkeltes eget ønske og i overensstemmelse med hans eller hennes personlige bekjennelse av sin tro på Jesus. Det er ingen bestemt regel for hvor gammel en må være for å bli døpt. Vi prøver heller ikke å måle om troen er sterk eller svak. Vi formidler ganske enkelt Guds velsignelse når et menneske ber om å bli døpt.

Dåpen er altså ikke en prestasjon, en «god gjerning», fra menneskets side for at mennesket skal kunne «frelse» seg selv. Frelsen, det vil si at forbindelsen mellom Gud og mennesket blir gjenopprettet, skyldes utelukkende Guds kjærlighet og nåde.

Baptistene holder fast ved at Guds nåde – og dermed også dåpen – må mottas av den enkelte selv for å gi noen mening. Et spedbarns foreldre kan derfor ikke bekjenne barnets tro og la det bli døpt på deres bekjennelse. I Bibelen finnes ingen omtale av barnedåp. Derimot omtales barnevelsignelse, noe som praktiseres hos baptistene.

Det er ikke bare i synet på forutsetningene for dåpen at baptister og barnedøpere skiller lag. Også måten dåpshandlingen utføres på er forskjellig. Hos baptistene utføres dåpshandlingen med full neddykkelse i vannet. Dette er i overensstemmelse både med Bibelens bilde av dåpen som en begravelse og med den kristne kirkes eldste praksis.

Dåp foretas vanligvis inne i en kirke, men det hender fra tid til annen at en dåpshøytid foretas utendørs i sjøen, et vann eller en elv. Både pastoren som døper, og den som skal døpes, går ned i dåpsgraven som er plassert foran i kirken. Her foretas dåpen etter at den som skal døpes først har bekjent sin tro på Jesus Kristus. Pastoren stiller følgende spørsmål: «Tror du på Jesus Kristus som din Frelser?» Dåpskandidaten svarer: «Ja! » Deretter løfter pastoren høyre hånd og sier: «På din egen bekjennelse og Herren Jesu Kristi befaling døper jeg deg i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn.» Deretter legges dåpskandidaten bakover ned i vannet og reises opp igjen.

For ordens skyld nevnes det at baptistenes dåpsyn nok har nyanser, men det som her er beskrevet, dekker noenlunde en felles grunnforståelse.

Nattverd

Med hensyn til nattverden er det ulik forståelse blant baptister. De aller fleste ser på nattverden som en minnehøytid og en forkynnelse. Vi blir minnet om Jesu død på korset og forkynner hva den betyr.

Noen tenker på nattverden som et «fornyelsesmåltid», hvor den pakt som ble inngått med Gud i dåpen, blir fornyet. Det er viktig å legge merke til at ingen baptister tror at vi på en upersonlig og mekanisk måte får del i noe ved nattverdfeiringen. Derfor godtas ingen lære om nattverdselementenes (brødet og vinen) forvandling. Det er Herren Jesus selv og ikke brødet og vinen vi retter oppmerksomheten mot.

Baptistene opplever også sterkt at nattverden er et «fellesskapsmåltid», hvor både fellesskapet med Kristus og fellesskapet med de troende understrekes.

Nattverden ledes av pastoren eller forstanderen i menigheten.. Denne har vanligvis hjelp av medhjelpere. Det er vanligvis de øvrige medlemmene i menighetens lederskap. Disse kalles ofte eldste, diakoner, menighetsrådsmedlemmer eller menighetstjenere.

Det er mest vanlig at nattverdsgjestene sitter i kirkebenkene og får der utdelt brødet og vinen. Noen baptistmenigheter har innført nattverdgang for menigheten. Det vil si at den enkelte kommer fram til nattverdbordet for å feire nattverd.

Baptistmenighetene har nå det vi kaller «åpen kommunion», dvs. at alle som tror på Jesus som sin personlige Frelser, innbys til å delta i nattverdfeiringen, uansett hvilket kirkesamfunn de tilhører.