Etter fire års studier graduerte han fra Baptistenes teologiske seminar. Hans kone studerte ett år på misjonslinja etter hjelpepleierutdannelsen. Misjonskallet kom tidlig, og sammen la de planer: Først språkstudier i Frankrike og så til misjonstjeneste i Kongo. De fikk aldri realisert disse planene. I stedet gikk de inn i pastortjeneste i Norge. Nå er Ann Karin og Magne Hultgren, begge 56 år, klare for en ny menighet: Porsgrunn baptistmenighet.
Av Ragnhild Aasheim, skienbaptist.no
”Hva satte en stopper for misjonsplanene, Magne?”
”Vår eldste sønn Ronny ble født i 1979. Han fikk tidlig diagnosen epilepsi, og legene anbefalte oss å legge misjonsplanene på is. Derfor meldte vi fra til Baptistsamfunnet at vi var åpne for kall fra en menighet. Jeg betjente i alt fire menigheter i tidsrommet 1978-1988: Sandefjord, Larvik, Gjøvik og Skien.”
”Ann Karin, hva har vært din viktigste oppgave som pastorkone?”
”Det har vært å ha kontakt med dem som kanskje ”faller litt utenfor”. Jeg har jobbet noe på sykehjem og med funksjonshemmede, men jeg har for det meste vært hjemmearbeidende. Det har gitt Magne mulighet til å være i pastorrollen denne tiden.”
”Men du har også engasjert deg i foreningslivet og i annet sosialt arbeid?”
”Ja, i noen år var jeg leder i Norsk foreldrelag for funksjonshemmede i Telemark. Nå har jeg i ca. 4 år jobbet på Skien Diakonale senter som nattevakt i 50 % stilling.”
”Hvordan opplever du å jobbe med dem som er rusavhengige?”
”Jeg trives godt! Det er interessant og utfordrende å møte brukerne, og kjenne ved Guds hjelp at jeg er på rett plass.”
”I 1988 sluttet du i ordinær pastortjeneste, Magne. Hvorfor?”
”Vår andre sønn ble født i 1987, etter at vi i 1982 hadde fått vår datter, Marika. Hun har for øvrig sørget for at vi er stolte besteforeldre til Sarah Olive på 2 ½ år. Også Robert Alexander fikk diagnosen Tuberøs sklerose. Både Ann Karin og jeg forsto at vi i tiden framover ville komme til å stå overfor store utfordringer i familiesituasjonen. Pleie og oppfølging av 2 funksjonshemmede barn ville kreve så mye at jeg ikke så meg i stand til å fortsette som pastor.”
”Hva med nye jobbmuligheter?”
”Jeg fikk innvilget omskolering, og kunne studere vernepleie. I årene som fulgte, hadde jeg ulike jobber innenfor dette området, bl.a. som boveileder, ruskonsulent, institusjonssjef på Blå Kors rehabilitering. Jeg tok også bussertifikat, og har siden 2006 vært bussjåfør i Grenland.”
”Fra 1.august er du på nytt pastor. Hva får deg til å gå inn i denne tjenesten igjen?”
”I løpet av de siste månedene har flere oppmuntret meg til dette. Vi begynte å be og samtale om det, og tanken modnet seg fram. Da vi leste annonsen fra Porsgrunn baptistmenighet, søkte jeg på stillingen – etter grundig overveielse. Det var 3 søkere, og jeg fikk den.”
”Hvilke tanker gjør du deg om ennå en ny pastorperiode?”
”Både Ann Karin og jeg ser med glede tilbake på årene som pastorfolk, og har med oss mange gode opplevelser. I mine ulike jobber har jeg møtt mennesker i alle livets faser, og har dermed fått en god ballast og lærdom som jeg tar med meg inn i tjenesten.”
”Jeg gleder meg veldig til å begynne som pastor igjen, og til å bli godt kjent med menigheten.”
”Mitt ønske er at jeg kan bli en god hyrde for alle!”
