Tag Archive | "Nord Norge"

Viktig integrasjonsarbeid i Nord-Norge

Tags: , ,

Viktig integrasjonsarbeid i Nord-Norge


Integrasjonskonsulent Siri Løsnesløkken har besøkt Nord-Norge og sett mange av de gode eksemplene på vellykket integrering. Hun forteller nedenfor fra turen.

Midt mellom fjell og vinterstormer fikk jeg møte Nord-Norge på sitt beste. Soldagen i Tromsø ble behørig feiret med solboller fra jeg landet på flyplassen og til jeg dro videre med Hurtigruta.

2. generasjon
Det var et flott møte med lederne for Rehobot Baptistmenighet. Denne gangen var det fokus på 2. generasjon, noe som menigheten er svært opptatt av. En av deres utfordringer er at barna snakker norsk og trenger søndagsskolelærere som behersker språket. Dette er de ikke alene om, og det er flere av migrantmenighetene i baptistsamfunnet som ønsker hjelp til dette.

For de flerkulturelle menighetene er det andre utfordringer. Når vi snakker om at ungdommene trenger å finne en ny identitet mellom to kulturer, så gjelder det også de flerkulturelle menighetene. Det er en balansegang mellom respekt og raushet, tradisjoner og nytenkning. En ikke så veldig enkel line å balansere på for menighetsledere. Men en utrolig viktig og utfordrende oppgave med tanke på framtida. Og det er jo nettopp det vi snakker om. Det må gjøres et solid grunnarbeid for at den neste generasjonen av flerkulturelle barn og unge kan finne seg til rette i våre menigheter.

Samhold
Jeg rakk denne gangen innom Lys i Nord – Baptistkirken Sortland, Kvæfjord Baptistmenighet og Harstad Baptistmenighet. Alle menighetene preges av trofaste og engasjerte medarbeidere som virkelig har stått på i årevis for å holde forsamlingen samlet. Det har blitt gjort og gjøres et utrolig viktig arbeid. Vi har fremdeles en god vei å gå og trenger at vi heier på hverandre og støtter hverandre.

Jeg vil med dette også få takke for den store gjestfriheten. Må Gud velsigne dere rikelig tilbake!

Share

Posted in NyheterKommentarer av

Savnet er med hele livet

Tags: , ,

Savnet er med hele livet


Jorunn og Øistein Dahl fra Brottøya forteller i en sterk dokumentarfilm om sine tanker rundt det å miste to av barna sine.

Av Roger Dahl

Frøydis som døde av leukumi ti år gammel i 1972 og Lise som druknet i ei badeulykke i 1977, 14 år gammel.  Jorunn og Øistein Dahl deler sin sterke historie gjennom dokumentaren «Vi tar det med tia» (2014). dokumentaren er produsert av barnebarnet Lisa Dahl Christensen.

Øistein og Jorunn Dahl har hele livet vært engasjert i baptistenes arbeid i Hadsel Baptistmenighet og på distriktsplan i Nord-Norge.  Hadsel menighet er nå lagt ned, men ekteparet er fremdeles med å ta vare på kirka på Lonkan i Hadsel, og er med i Sortland Baptistmenighet.

Se dokumentaren

Share

Posted in NyheterKommentarer av

Gjensyn med baptist-gudstjenester på NRK

Tags: , , , , ,

Gjensyn med baptist-gudstjenester på NRK


NRK har gjort deler av gudstjenestearkivet sitt tilgjengelig på nett. Etter et raskt søk fant vi tre baptistrelaterte gudstjenester tilgjengelig.

Av Roger Dahl

Den siste av disse tre gudstjenestene er en fellesgudstjeneste mellom Hillesøy menighet i Den norske kirke og Sommarøy Baptistmenighet. Knut Olaf Frikstad er predikant og Kjell Ove Hveding  deltar med sang.

Se fellesgudstjeneste mellom Hillesøy menighet og Sommarøy Baptistmenighet 12. september 1993

30. august 1992 inviterte Sommarøy og Tromsø Baptistmenigheter til baptistgudstjeneste i Sommrøy baptistkirke. Sten Sørensen talte, Knut Olaf Frikstad var gudstjenesteleder. Det var dåp i gudstjenesten, lovsangsgruppa fra Tromsø sang og Kjel Ove Hveding var solist,

Se fellesgudstjeneste fra Tromsø og Sommarøy Baptistmenigheter 30. august 1992

Oslo 1. Baptistmneighet inivterte landets Tv-seere med på gudstjeneste 14. oktober 1990. Billy Taranger er dagens predikant, Peder Fintland ledet gudstjenesten og menighetens ungdomskor og voksenkor deltok med sang,

Se gudstjeneste fra Oslo 1. Baptistmenighet 14. oktober 1990

Share

Posted in NyheterKommentarer av

Historien om et orgel

Tags: , , ,

Historien om et orgel


Orgelet fra det gamle Betania i Honningsvåg ble på uforklarlig vis berget da tyskerne brente Finnmark i 1944. Mange år senere kom det til rette ved en tilfeldighet. Nå er det på Gjenreisningsmuseet i Finnmark.

Av Hermod Bakkevoll

Betania i Honningsvåg ble innviet og tatt i bruk 5. mai 1921. Betania var bygget og skulle drives som kombinert fiskerhjem, sykestue og menighetslokale.

I forsamlingslokalet stod det ved innvielsen et orgel som var gitt av Baptistmenigheten i Tromsø. Orgelet var bygget på Jacob Knudsens piano og orgelfabrikk i Bergen 10 år tidligere. Dette snart 100 år gamle orgelet befinner seg i beste velgående, ikke på Betania,, men på gjenreisningsmuseet i Hammerfest. Men orgelet har vært ute på ”en forunderlig reise” i lange perioder av dette hundreåret.

Til Torsken
Før vi går videre til historien om selve orgelet, skal vi si litt om Erling Johannessen, organist på Betania fra ca 1930 til 1966. Erling Johannessen var født i Bergsfjord i Loppa kommune i 1912. Han hadde lært å spille orgel da han gikk på skolen i Bergsfjord. Rundt 1930 kom Erling til Honningsvåg. Her ble han med i ungdomsflokken på Betania og han fant sin plass ved orgelet. Som vi vet ble Betania, i likhet med all annen bebyggelse i Honningsvåg brent av tyskerne i november 1944.

I 1953 arbeidet Erling med salg av forsikringer over store deler av Troms og Finnmark. På en av sine salgsreiser kom han inn i et hus i Torsken kommune, på Senja i Troms. Der finner han orgelet fra Betania. Han undrer seg naturlig nok på sammenhengen i dette, men sier ingen ting til de som bor i huset. Etter at besøket er avsluttet, tar han imidlertid kontakt med Lensmannen i Torsken, og forklarer det som har hendt. Selv om han ikke har noen forklaring på hvordan orgelet han trodde var brent høsten 1944, er havnet i dette huset på Senja, kan han dokumentere at orgelet tilhører Baptistene i Honningsvåg.

Det nye Betania var ikke bygd da. Det stod ferdig først i 1956. Orgelet ble derfor plassert i Erling Johannessens hjem. Her ble det også stående etter at det nye Betania ble tatt i bruk, fordi de da kjøpte et større orgel til bruk der.

Hva hadde så skjedd med orgelet, denne novemberdagen i 1944? Dette spørsmålet hadde jeg til tross for en del leting på Senja, blant annet i samarbeid med lokale kontakter, ikke klart å finne svar på. En historieinteressert mann i Harstad Baptistmenighet, Ralf Selvik, fattet imidlertid på våren i 2006 interesse for saken. Han har gjort et stort arbeid i Torsken for å finne ut av dette, og har lyktes. Ralf har skrevet om sitt arbeid, og resultatet av det. Vi lar han selv fortelle:

”Hva skjedde egentlig fra høsten 1944 til 1953 da Erling Johannessen kom inn i dette hjemmet i Gryllefjord og fant orgelet igjen. Jeg tilbød Hermod Bakkevoll hjelp til dette arbeidet og satte i gang.

Det første jeg tenkte på siden Erling kontaktet Lensmannen i Torsken, var om det kanskje fantes en dagbok for dette lensmannskontoret. Jeg kontaktet Statsarkivet i Tromsø, men fikk svar tilbake at det ikke fantes dagbokføringer fra Torsken Lensmannskontor på denne tiden.

Da måtte jeg heller spørre folk på Senja eller noen der i fra. Den mest sannsynlige grunnen til at orgelet havnet på Senja, måtte være via evakueringen av befolkningen fra Finnmark denne høsten. Fiskere fra Senja var neppe på Finnmarka for å fiske denne tiden. Det var for risikabelt.

Og skulle jeg snakke med folk om dette måtte de være rundt 70 år for å huske noe fra den tiden.

For galt å brenne det
Jeg tok først kontakt med noen fra Senja som bodde i Harstad som fortalte at flere båter fra Senja var involvert i denne evakueringstrafikken. Dermed begynte jeg å undersøke først sør på Senja. Jeg fikk flere tips, men ingen hadde hørt om dette orgelet. Noen mente at var orgelet stjålet fra et privat hjem, så ville de selvsagt ikke laget så mye historie om det.

Til slutt fikk jeg tips om å spørre en tidligere ordfører i Torsken – Oddmund Tobiassen som bodde i Gryllefjord. Han er i dag 77 år. Jo da, han hadde hørt om et orgel som kom fra Finnmark høsten 1944 og som senere ble hentet.

Dermed var ”snøballen” begynt å rulle. Han som hadde tatt orgelet med seg var Joakim Rasmussen og bodde den gang i Gryllefjord. Han gikk i trafikk fra steder i Finnmark til Senja med evakuerte denne høsten.

Min informant i Gryllefjord husker at Joakim hadde sagt at det var for galt at orgelet skulle brennes så han tok det ut av Betania og fikk det om bord i båten uten noen problemer overfor tyskerne. Når det ble fred skulle orgelet sendes tilbake til Honningsvåg. Men det gikk altså 9 år.

Det fortelles at de også tok med seg ovner fra husene. Men de ble merket med navn på eieren og etter krigen fikk de ovnene tilbake. At orgelet ikke ble sendt tilbake skyldes nok at det ikke var privat og at ingen eiere meldte seg.

Orgelet ble altså stående i stua til Joakim frem til 1953. Hans kone Karen, som var fra Byåsen i Trondheim, kunne spille og brukte orgelet til stor glede for familien. De hadde to barn, og i dag er det bare Randi som lever. Hun bor i Gryllefjord. Henne har jeg besøkt og snakket med.”

På museum
Som nevnt ovenfor ble det gamle orgelet fra Betania overtatt til privat bruk av Erling Johannessen, Det har siden vært i familiens eie, og befant seg frem til sommeren 2006 hos Erling Johannessens sønn Kjell, for tiden bosatt på Eidsvoll. Kjell Johannessen har tatt initiativ for å få dokumentert historien om dette orgelet.

Kjell Johannessen syntes også dette er en så interessant del av gjenresningshistorien i Finnmark at han har forært orgelet til Gjenreisningsmuseet i Hammerfest. Orgelet fått en sentral plass i samlingen der. Dermed er også Baptisthistorien i Finnmark blitt en del av museets samlinger.

 

Share

Posted in Fra bladet, NyheterKommentarer av

Bedehuset som midtpunkt og kultursentrum

Tags: , , , ,

Bedehuset som midtpunkt og kultursentrum


I Distrikts-Nytt har vi trykket en del artikler med glimt tilbake i tid. Denne artikkelen er fra Distrikts-Nytt 1/2010 der Ottar Antonsen skriver om bedehuses plass og betydning med utgangspunkt i Bedehuset Fristad på Nordmela.  Som ble bygd og eid av Åse Baptistmenighet fram til bygget ble gitt til Nordmela Vel.

Av Ottar Antonsen

For noen tiår siden var ofte bedehusene et sentralt møtested og som et kultursenter i bygda. Der var man samlet til gudstjenester, møter, begravelser og basarer.

Selv vaks jeg opp i fiskeværet Nordmela (Andøya) som nærmeste nabo til bedehuset. Bedehuset hadde navnet Fristad. Baptistene på stedet bygde huset og sto som eiere. Lokalet står der fremdeles og er godt vedlikeholdt. Det nyttes i dag for det meste til begravelser og til noen gudstjenester.

Ekumenikk
Bedehuset ble brukt til gudstjenester og møter både av prestene i Den Norske Kirke, indremisjonen, pinsevennene og selvsagt baptistene. De samme folkene møtte opp om det var soknepresten, baptistene eller andre som sto for møtet. Dette var ekumenikk av høyeste klasse. Ikke slik at det ikke var ulike teologiske oppfatninger. Og de ble hevdet med styrke. Likevel – de kunne være sammen.

Og talerne kunne være krasse og radikale når de forfektet sitt bibelsyn. Celius, skipper av yrke, en hyggelig og respektert indremisjonsmann. Han var alltid på møtene. Når pinsevenn- eller baptistpredikanten rett på sak forkynte sitt dåpssyn, kunne vi se Celius bli rødere og rødere i den bare flekken i bakhodet. Enkelte ganger reiste han seg og stille forlot møtet. Neste møte var han på plass igjen som om ingenting hadde hendt.

Dissenter
Å
være dissenter(baptist, pinsevenn) i de dager var ikke bare bare. De møtte en viss forakt fra enkelte grupper. Likevel – i bygdene hadde både dissenterne og det øvrige bedehusfolk vanligvis stor tillit. Det viste seg bl.a. ved valg til offentlige verv som kommunestryre.

Fra tid til annen kom den negative holdningen til dissenterne til uttrykk som da skrepphandleren kom til en baptistheim på Nordmela. Han spurte om husrom for natta. ”Du skjønner jeg var i Bjørnskinn og spurte om overnatting, men der bor det bare baptister så ingen ville ta imot meg.” Virkeligheten var at i Bjørnskinn bodde det ingen baptister, men bare lutheranere. Mannen fikk både mat og seng i baptistheimen.

Frisk sang
På bedehuset var det mye sang og musikk. Lederen for det forholdsvis store musikkoret kunne noter. Derfor lærte de stadig nye sanger. Med trekkspill, citter og tre – fire gitarer svingte det på Fristad. Både sangen og musikken var amatørmessig, men folk likte den – også mange ikke bekjennende kristne kom til møtene.

Radikal forkynnelse
Forkynnelsen – som oftest ved tilreisende predikanter – var radikal og rett på sak med appell til tro og omvendelse. Når soknepresten var på besøk, var både opplegg og tale mer høykirkelig. Generelt hadde gudstjenestene søndag formiddag mer preg av høytid med appell først og fremst til de troende.

s06- i1llustrasjon

Torleiv Helmersen og Bernt Rødevand er to av dem som har tatt ansvaret for å bevare Fristad som gudshus gjennom siste halvdel av det 20. århundre. Foto: Gordon Øhrn

Respekt for bibelen
Også de som aldri viste seg på bedehuset – unntatt ved begravelser – hadde respekt for Guds Ord. Det fortelles om en av disse. Han var skipper på en av båtene på Nordmela. Etter vinterfisket, pleide båtene å dra til Finnmark. Søndagene var de ikke på havet, og denne dagen kunne bli kjedelig for enkelte. Foran ei helg spurte en av mannskapet denne skipperen om de ikke kunne bruke også søndagene til fiske. Da svarte han noenlunde slik: ”Får vi ikke det vi trenger til livets opphold når vi fisker 6 dager i uka, er jeg fortrolig med det”. Både dette mannskapet og de andre fiskerne på Nordmela led ingen nød selv om det mange ganger var vanskelig å få endene til å møtes.

Et arbeidende folk
J
eg veit ikke i hvor stor grad Hans Nielsen Hauge vekkelsen hadde innflytelse her i Nord Norge, men generelt var bedehusfolket samvittighetsfulle og arbeidende. De viste engasjement ikke bare på bedehuset, men deltok aktivt også i det sosiale og samfunnsbyggende arbeid

Mørkemenn
Når noen skjærer alle over en kam og betegner bedehusfolket som mørkemenn, reagerer jeg sterkt. Selvsagt finner man en del – også blant de som går på bedehusene – som er snever både i tankegang og livsutfoldelse. Stort sett var det og det er fortsatt slik at blant bedehusfolket er det plass også til mye humor og et positivt syn på livet. Samtidig må det være lov å peke på alvoret og ansvaret vi har som mennesker både for oss selv og våre medmennesker.

 

Share

Posted in NyheterKommentarer av

Konsert til gjenreisning av Finnmark

Tags: , , ,

Konsert til gjenreisning av Finnmark


I Banneret har vi trykket en del artikler med glimt tilbake i tid. Denne artikkelen er fra Banneret 11/2006 og er et tidsvitne fra Tromsø.

Bildet, som ble tatt det siste krigsåret i Tromsø, viser ungdomsgruppa i Baptistkirken i Tromsø under en konsert i Metodistkirken (tyskerne hadde okkupert Baptistkirken), er inntektene gikk til gjenreisning av Finnmark

Inntekten – netto kroner 1000 – gikk til gjenreisning av Finnmark.

Første rekke fra venstre: Ragnar Granli, Anbjørg Pedersen, Gerd Rotvold, Harriet Lindberg, Judith Hansen, Karin Ingebrigtsen og Torbjørn Johansen.

Midtrekken fra venstre: ukjent, Liv Rognså, pastorparet Pettersen (Prøymer), ukjent, Turid Falck og Margareth Adriansen.

Bakerst fra venstre: Alfred Hansen, Olaf Hansen, Asmund Moen, Jens Mikalsen, Einar Dahl, Kjell Hansen, Gunnar Kirkvik og Terje Lillevik.

Bildet er utlånt fra Nordlys.

Share

Posted in Fra bladet, NyheterKommentarer av

Fra fotosamlingene til Norsk Baptist-Historisk Selskap

Tags: , ,

Fra fotosamlingene til Norsk Baptist-Historisk Selskap


 

I Banneret trykket en del artikler med glimt tilbake i tid. Denne artikkelen er fra Banneret 4/2006 og er et tidsvitne fra Nord-Norge.

25.mai 1925 i Harstad skrev E. J. Helstrøm dette kortet til Jacob Øhrn i Tabernaklet i Oslo: ”Kjære br. Øhrn. Br. Stabell har ikke endnu avsluttet sit arbeide i Kvæfjord. Hvorlænge han blir i Kvæfjord vet jeg ikke, men antakelig ut juni. Han har besøkt nogle faa steder omkring nu en del av mai maaned. Der er tanke oppe om at kalde ham igjen i Kvæfjord, om det lykkes vet jeg ikke. Hans adresse er som før. Du maa ikke beskjære hans understøttelse”.

Bak fra v. ser vi: misjonær Bakke (?), to ukjente, Hans Asak-Kristiansen og A. Stabel. Framme fra v.: A. Stensland, J. E. Jenssen, Peder Stiansen og E. J. Helstrøm. Er det noen av Bannerets lesere som kjenner igjen de to ukjente, kan du enten melde fra til Banneret eller på e-postadressa nedenfor.

Det er predikanter med tilknytning til Nord-Norge vi her ser fotografert, en gang rundt 1923-25. Fotografiet er laga som et prospektkort.

Av Finn Rønning

Share

Posted in Fra bladet, NyheterKommentarer av

Tiden går, men minnene består

Tags: , , , ,

Tiden går, men minnene består


I 1955 leide musikk-koret fra Aune ”Grytøyferga” for å reise på ungdomsstevne på Åse.

Av Ralf Selvik

Denne høsten skulle Nord Norsk Baptistungdom (NNBU) arrangere ungdomsstevne på Åse, i tiden 18-21.august. Det første møtet var på torsdag. Videre står det å lese i protokollen fra NNBUs styremøte på Åse 19.august at det var 51 år siden det første ungdomsstevnet ble avholdt på Åse. Det skulle bli 1904.

Men i NNBUs Jubileumsskrift heter det at det første ungdomsstevnet var på Kveøy i 1904. Hva er riktig? Stiftelsen av NNBU skjedde på Åse i 1908. Altså fire år senere.

Ungdomstevnene på 50-60-tallet var veldig godt besøkt. Det inspirerte de Nord Norske baptistene. Da reiste de ”mann av huse” for å delta. Enten gikk det med båt eller en sjelden gang med bil.

De fleste gangene var det en eller annen fiskeskøyte som gikk den turen. På Aune hadde de ikke noe annet alternativ. Bygda hadde 4-5 båter som drev med fiske i Andfjorden. Men denne høsten tenkte de stort. Der planla de å leie M/S GRYTØY for å reise til Risøyhamn og videre til Åse.

M/S GRYTØY var ny i april 1954 og sertifisert for 90 passasjerer. Denne båten gikk i rute med passasjerer og gods av forskjellig slag hele uken mellom bygdene i Toppsundet og til Harstad. Lørdag var det siste tur i ruta før båten med mannskap gikk til Lundenes og hvilte ut for neste uke.

Henry var leder for musikk-koret og organiserte leie av båten. Det gikk i orden med å leie båten og lørdag ettermiddag, da ferga anløpte Aune hadde alle vennene fra Aune fått på seg helgeklean og gikk om bord i ferga. Ca. 20-25 personer var med på denne turen.

Grøtavær var siste stopp i fergeruta før turen over Andfjorden. Det var godt vær hele veien. Leie av ferga ei helg kostet kr. 400,-. Sigurd var billettør og krevde inn billetten på tur til Risøyhamn. Fra Risøyhamn til Åse gikk antakelig turen med buss eller privatbiler. Det var i alle fall langt å gå.

Det enestående var at mannskapet på ferga lå i Risøyhamn og ventet til stevnet var over på søndag ettermiddag. Om de fikk noen ekstra betaling for det, vites ikke. Søndag kveld var stevnet over og turen hjemover tok til.

Ifølge programmet for stevnet på søndag kveld var det siste møtet kl. 20.00. Men jeg tviler på at de som var fra Aune var der helt til slutt. ”Grytøy” skulle gå i rute igjen fra Grøtavær mandag morgen ca. kl. 05.00.

Nedskrevet etter hukommelsen til Ralf Selvik som var 11 år i 1955

s18- T2iden går, men minnene består

M/S GRYTØY på prøvetur fra verkstedet april 1954

.

 

Share

Posted in Fra bladetKommentarer av

Arkiv

BLINK 2014

Arrangementer neste 14 dager

mar
4
ons
all-day Lederkonferansen 2015 @ Havna feriepark
Lederkonferansen 2015 @ Havna feriepark
mar 4 – mar 8 all-day
Informasjon senereShare

View Calendar

Annonser

Reklame her!